Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu
Barnløsheten blant norske kvinner er langt lavere.
Fruktbarhetsstatistikken fra SSB viser at stadig færre menn i Norge blir far.
Andelen menn som ikke ble fedre før de fylte 45 år, har økt fra 14 prosent i 1985 til 23 prosent i 2013.
Andelen kvinner som ikke ble mødre før de fylte 45 år, har økt fra 10 prosent i 1985 til 13 prosent i 2013.
Menn vil også ha barn
Hva er årsaken til at menn i Norge ikke får barn?
Utviklingen er paradoksal:
Norge er et av landene i den vestlige verden hvor fødselsraten er høyest. Vi får som befolkning flere barn enn stort sett alle andre.
Norge er også et land hvor likestillingen mellom kjønnene er kommet langt.
– Både menn og kvinner i Norge svarer i undersøkelser at barn er en viktig del av livet. Få menn eller kvinner velger bevisst ikke å få barn. Ønsket om å få barn har altså ikke forandret seg, forteller An-Magritt Jensen.
Sosiologiprofessoren ved NTNU i Trondheim konkluderer med at det må være noe annet som er endret i samfunnet vårt.
Hun har selv forsket på spørsmålet i flere år, ikke minst gjennom å intervjue en rekke menn.
Tøffere arbeidsliv for menn
– Forventningene til norske menn har økt sterkt, forklarer Jensen.
– På den ene siden har du en sterk forventning om at fedre skal bruke tid på barn og familie.
– På den annen side har du et arbeidsliv hvor stadig flere menn jobber i prosjekter, hvor det forventes at de hele tiden skal være tilgjengelige for jobben.
– For mange menn blir disse kravene vanskelige å forene, sier Jensen.
Planlegging, planlegging, planlegging
Før i tiden ble barn bare født, men i dag blir barn planlagt. Det skal treffes beslutninger om graviditet og egnet tidspunkt for barnefødsel. Særlig blant den delen av befolkningen som har høyere utdanning, er dette snarere regelen enn unntaket. Og utdanningsnivået i befolkningen har vokst sterkt.
– Par finner stadig nye grunner til å utsette en fødsel. Spesielt mannen. Det er så mye som må gjøres eller skal oppleves før man går i gang. Så en dag går kvinnen og mannen hver sin vei, uten barn.
– Samtidig tyder mange undersøkelser på at kvinner har en sterkere drivkraft enn menn for en gang i livet å skulle få barn, forteller Jensen.
Når den biologiske klokka nærmer seg ufruktbar alder, er kvinnen klar for barn. Men mange menn fortsetter å nøle, vil utsette – og ender opp som barnløse.
Når kvinnen endelig får barn, viser det seg gjerne å bli med en mann som har barn fra et tidligere forhold.
Arbeiderklassemenn
Sosiologiprofessoren ved NTNU har intervjuet menn fra den øvre middelklassen og menn fra arbeiderklassen. Mens middelklassen i Norge vokser, krymper arbeiderklassen.
Beskrivelsen over gjelder framfor alt menn fra middelklassen og den øvre middelklassen.
Arbeiderklassemenn lever annerledes.
De vil ha mulighet til å se fotball og de forblir oftere single. Blant arbeiderklassemenn er det noen som velger bort barn – mens andre blir valgt bort av kvinnene.
– Når norske menn fra arbeiderklassen får barn, skjer det oftere tilfeldig, forteller Jensen.
Hun legger til at det er blant disse mennene man ofte finner de begeistrede fedrene.
Menn ikke nødvendig
Det er kvinnene som holder fruktbarheten i et samfunn oppe.
Barn er en viktig del av livet, både for menn og kvinner. Få menn eller kvinner velger bevisst ikke å få barn.
Foto: colourbox.com / colourbox.comNorge kan altså godt være et land hvor mange menn er uten barn – samtidig som fruktbarheten i befolkningen er høy.
I praksis skjer dette blant annet ved at menn som allerede er fedre, blir resirkulert som fedre.
Kvinner i offentlig sektor
Jensen kaller seg en varm forsvarer av likestilling mellom kvinner og menn.
Samtidig konstaterer hun at likhetsideologien har hatt ulik virkning for menn og kvinner i Norge.
– I Norge har bedre rettigheter gjort livet enklere for foreldre, men kanskje framfor alt for kvinner.
– Kvinner jobber dessuten oftere i offentlig sektor, med sikrere arbeidsvilkår. Mye ligger til rette for at kvinner skal kunne få barn i Norge, iallfall om vi sammenligner med andre land.
Meningen er jo å bli far
– Også i andre vestlige land forblir mange menn barnløse. Men andelen er spesielt høy i Norge.
– Kombinasjonen av høy fruktbarhet i befolkningen og høy barnløshet blant menn, er også et spesielt norsk fenomen. Dette behøver vi mer kunnskap om, mener Jensen.
An-Magritt Jensen har nylig avsluttet et forskningsprosjekt om fruktbarhet i Kenya, der hun har intervjuet både menn og kvinner.
– Når jeg spør kenyanske menn om de vil bli fedre, begynner de å le. Selvfølgelig skal alle sammen ha barn. Noe annet er helt utenkelig. Meningen med å være mann, er jo å bli far.
Grense ved 45 år
I prinsippet kan menn bli fedre nesten hele livet. Alle har hørt om Arve Tellefsen eller en annen kjendis som ble barn for første gang i høy alder.
– I praksis ser vi av fødselsstatistikken at det er svært få menn som blir far første gang etter 45 års alder. Blir menn fedre etter 45 år, har de barn fra før, forteller Jensen.
Det er dermed sannsynlig at nesten en av fire norske menn aldri blir fedre.
Innvandrermenn som barnefedre
Innvandringen til Norge har økt sterkt de siste årene, spesielt innvandringen av menn fra EU-land.
Kan det høye nivået på barnløshet blant menn i Norge skyldes at nesten 80 prosent av disse mennene fra Polen, Sverige og Litauen som er 45 år, enten er uten barn eller registreres i statistikken uten barn?
An-Magritt Jensen har sammen med forsker Lars Østby i SSB, skrevet en artikkel om dette temaet i siste nummer av SSB-magasinet Samfunnsspeilet.
- Les:
- Les:
Her konkluderer de med at høy barnløshet blant innvandrermenn fra Øst-Europa og Sverige, veies opp av liten barnløshet blant menn med bakgrunn fra Asia og Afrika som bor i Norge.
Så sett under ett er virkningen av at innvandrermenn i Norge får færre barn enn etnisk norske menn, bare marginal.
Totalt er om lag en tredel av alle 45-årige innvandrermenn i Norge barnløse.
