Massegraven med 51 kropper og 48 hoder ble funnet i fjor sommer, men det er først nå at forskerne kan stadfeste hvor gamle levningene er.
Ettersom det var flere kropper enn hoder i massegraven, antar forskerne at angriperne plasserte tre av hodene på stake til skrekk og advarsel.
Ved bruk av karbondatering fant arkeologer med Oxford ut at levningene ble gravlagt en gang mellom år 910 og 1030 – på samme tid som vikinger kjempet flere kamper mot saxerne og Alfred den Store, som var i gang med å samle England til ett rike.
Les også:
Ekstremt sjeldent
– Det er relativt sjeldent man oppdager en massegrav. Det å finne en grav på denne størrelsen, og fra denne tidsepoken, er ekstremt sjeldent, sier prosjektleder David Score til .
Forskerne er sikre på at skjelettene tilhørte vikinger, ettersom tannanalyser viser at mennene kom fra et kaldere klima enn de har i Storbritannia. Minst en av mennene antas å ha vokst opp innenfor polarsirkelen.
Arkeologene har også kunne fastslå at nedslaktningen ikke var et pent syn. Halshuggingene skjedde ved bruk av øks eller sverd, og i flere av tilfellene var slagene mot nakken så hardt at også kjeven og kragebeinene knakk.
Les også:
Nett-TV:
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Skjelettskadene tyder på at de unge vikingene kjempet imot til siste slutt, ifølge britiske arkeologer.
Foto: BNPSPlassert på stake
– Det var ikke snakk om ett hugg, og hodene falt av. Alle hadde flere hakk rundt hodet og kjeven – så enten var ikke ofrene veldig samarbeidsvillige, eller bødlene deres særlig dyktige, uttaler beinspesialist Ceri Boston til avisen.
Les også:
Vikingenes herjinger i Storbritannia startet i år 793, og varte i drøyt 200 år. Ubeskyttede klostre fylt med sølvbestikk, gullkors og utsmykkede bøker var et enkelt bytte for røverne fra nord.
