Dette er utsikten fra komet 67P/Tsjurimenko-Gerimenko

Etter en humpete landing hvor romsonden spratt opp og ned fra overflaten av kometen, stabiliserte «Philae» seg til slutt i en skråning på kometen 67P/Tsjurimenko-Gerimenko.

Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) har allerede mottatt fra sonden i form av blant annet bilder.

Bildene ble vist hver for seg på en pressekonferanse tidligere i ettermiddag, og ved 16-tiden sendte ESA ut et sammensydd 360-graders panoramabilde fra overflaten av kometen, fotografert av «Philae».

I midten av bildet er en skisse av Philae i den posisjonen bakkekontrollen tror den har landet.

Bommet på målet

Tidligere ble det klart at landingsharpunene som skulle forankre fartøyet på overflaten ikke ble skutt ut.

«Philae» står nå relativt støtt, selv om mannskapet på bakken ikke er helt sikre på hvor på kometen den landet.

– Vi har en bedre forståelse av hvordan vi kom oss dit, men vi vet fortsatt ikke akkurat hvor vi er, sa Stephan Ulamec på pressekonferansen i ettermiddag.

Ulamec sier de jobber ut fra en teori om at «Philae» har landet i et krater noen hundre meter unna det planlagte landingsstedet.

Dersom så er tilfelle står «Philae» plassert i permanent skygge, noe som kan forklare de mørke panoramabildene den har sendt hjem.

«Philae», som er på størrelse med en vaskemaskin, har 10 digitalkameraer påmontert, og åtte av disse fungerer fortsatt.

Redd den skal tippe

Moderfartøyet «Rosetta» har fotografert kometen fra avstand, og romforskerne undersøker nå disse bildene for å forsøke å få øye på romsonden.

Forskerne frykter at «Philae» ikke vil være i stand til å bruke drillen den har montert om bord på grunn av hvordan den er plassert på kometoverflaten.

– Den står nærmest vertikalt, og en av føttene står tydeligvis rett ut i rommet, sier forskningsleder Jean-Pierre Bibring.

Tidligere har man spekulert i at «Philae» står i en såpass bratt helling at det vil være farlig dersom man forsøker å drille eller utløse harpunene på nytt.

– Vi risikerer at den tipper over, sier Ulamec.

En løsning kan være å gjøre et nytt kontrollert byks ut av krateret, men ESA-forskerne er usikre på om batteriet har nok strøm. Sondens batteri varer bare i 60 timer, og med mangel på sollys vil det bli vanskelig å få ladet det opp igjen.