En litt for stor slurk av en iskald leskedrikk eller en softis i varmen kan bli en kortvarig glede. For ikke før du har satt tennene i godbiten hugger en intens smerte i panneområdet til.
Hjernefrys, brain freeze eller Sphenopalatine Ganglioneuralgia på fagspråket er et velkjent fenomen blant isspisere og andre som er glade i en kald fornøyelse. Forskere har i lang tid klødd seg i hodet og undret seg over mysteriet, men skal nå ha kommet til bunns i saken.
Ganen sender alarm
I en studie utført av forskere ved Harvard Medical School, University of Ireland og krigsveterandepartementet er det nå funnet en løsning.
Hjernefrys oppstår ganske enkelt ved at noe veldig kaldt treffer øverst i ganen, som sender en alarm til hjernen.
13 voksne friske mennesker var med i undersøkelsen. De ble koblet til en hjerneskanner, og så gitt isvann som skulle inntas med sugerør for å treffe ganen. Opplevde de hjernefrys rakk de opp hånda, og når smertene avtok tok de ned hånda.
Metoden ble demonstrert på 27 frivillige da forskningsresultatet ble lagt frem på Experimental Biology 2012 i San Diego tidligere denne uka.
Hurtig temperaturøkning
Forskerne noterte seg en plutselig økning i blodgjennonstrømingen i den fremre hjernearterien som sender oksygen til frontallappen.
De tror nå at prosessen kan være en del av en mekanisme som regulerer temperaturen i hjernen. Når kroppen oppdager en intens kulde, som i ganen, pumper den blod til hjernen for å få opp varmen.
Den hurtige endringen øker presset i hjernen, og vi opplever den velkjente smerten vi kaller «hjernefrys».
Når «faren» er over og arterien trekker seg sammen til normal størrelse igjen avtar smertene. Forskerne så også at det å innta noe varmt når hjernefrysen smeller til kan få den til å avta fortere.
– Hjernen er et av de viktigste organene i kroppen, så den er er nødt til å fungere hele tiden. Dette er hjernens forsvarsmekanisme, sier Jorge Serrador, forsker i prosjektet ved Harvard Medical School i en uttalelse.
Han forteller at hjernen er svært temperaturfølsom og sensitiv, og at utvidelsene av arterien flytter varmt blod hurtig gjennom vev for å holde hjernen varm.
– Den plutselige tilstrømningen vil da skape trykk som igjen kan skape smerte, sier Serrador.
Når temperaturen stiger, snevrer blodåren seg sammen igjen, og letter på smertene. Dette forhindrer også et faretruende høyt trykk.
Lettere å forstå migrene?
Forskning på hjernefrys-fenomenet er ikke noe nytt, og siden 70-tallet har forskere håpet på å finne en forbindelse med symptomene og «vanlig» hodepine. Hjernefrys er lett å forutse en annen hodepine, fordi smerten kan trigges frem uten bruk av medikamenter.
Både migrene og hodepine i forbindelse med posttraumatiske lidelser er fortsatt et mysterium for forskerne. Rundt 10 prosent av amerikanerne lider av migrene, og en løsning er svært ønsket.
– Vi vet ennå ikke hva som forårsaker migrene. Det er mange teorier, derfor er denne type forskning helt essensiell, sier Cathy Glaser, leder i Migraine Research Foundation.
Med bare 13 respondenter i forskningenkan man ikke si med sikkerhet om det er noen sammenheng mellom hjernefrys og andre lidelser, men forsker Serrador skal fortsette å undersøke temaet.
Blant annet skal han blokkere trigeminusnerven for å se om smertene forsvinner.
Om det før eller siden viser seg å være en sammenheng, kan bruk av medikamenter som regulerer hjernens blodgjennomstrømning være løsningen for dem som lider av smertene.
Enn så lenge får man bare spise isen sin forsiktig og ha varm drikke tilgjengelig for å lure hjernens egne forsvarsmekanisme.
- Les også: Viagra trigger migrene
- Les også: Parasitt tukler med hjernen
- Les også: Et vakkert sted i hjernen
