I skolen risikerer de å bli tapere, og i voksenlivet ender de ofte opp som uføretrygdete, rusmisbrukere eller kriminelle. Statistikkene lyver ikke men viser med all tydelighet at sykdommen ADHD kan gjøre hverdagen tung for både barn og voksne.
Og selv om legene kommer stadig nærmere svaret på hva ADHD egentlig er, mangler de fortsatt mye kunnskap. Et av de viktigste problemene er mangelen på et godt og objektivt diagnoseverktøy.
Varierer fra land til land
For når leger og forskere i dag skal stille diagnosen ADHD, må de se etter tegn og symptomer framfor å bruke objektive mål. For ADHD er fortsatt en diagnose som er vanskelig å definere objektivt. Sykdommen har en rekke symptomer, men verdens leger er fortsatt ikke enige om hvordan disse skal vurderes.
Det fører til at det er store variasjoner fra land til land i hvor stor andel av befolkningen som havner innenfor ADHD-diagnosen og ikke. Enkelte land har faktisk en forekomst på hele tjue prosent, mens vi i Norge bruker WHOs diagnosemanual og ender da med en forekomst på cirka fire prosent.
En i alle klasser
Symptomene på ADHD deles de inn i tre kategorier. De går på oppmerksomhetssvikt, hyperaktivitet og mangelfull impulskontroll.
LES MER:
Dette er symptomene som preger oppførselen til de barna som er mest urolige, som har størst problemer på skolen og som kan gjøre direkte halsbrekkende ting uten å selv skjønne at det de gjør kan være farlig.
Selv om diagnosen i seg selv er relativt ny, er problemet med uoppmerksomme barn kjent fra historien. Tidliger ble disse barna bare sett på som vanskelige, men nå er det mer og mer fokus i samfunnet på at de trenger hjelp framfor fordømmelse.
LES OGSÅ:
Mangler en kur
Et annen nøtt forskerne ennå ikke har klart å knekke helt, er hvordan ADHD best kan behandles. De har ikke funnet en kur for sykdommen, men de senere årene har de funnet fram til behandlingsmetoder som fungerer godt.
De som får diagnosen får gjerne tilbud om medisinener som Ritalin, Concerta og Strattera. Disse medikamentene retter seg først og fremst mot symptomene, og blir helst anbefalt i sammenheng med atferdsterapi slik at de selv settes i stand til å organisere sitt eget liv og finne strategier for å takle problemene.
