Hopp til innhold

Dårlig søvn kobles til krymping av hjernen

Voksne personer med søvnvansker ser ut til å ha en raskere reduksjon av hjernevolum, viser ny studie. Krympingen er mest dramatisk hos personer over 60 år.

Alarm clock on table and woman sleeping

Søvn har vært ansett som hjernens vaktmester, som har i oppgave å reparere hjernen og kroppen etter dagens påkjenninger. Sover du derimot dårlig, får det konsekvenser.

Foto: Victosha2013

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Forskning.no byline» i nytt vindu

Voksne personer med søvnvansker ser ut til å ha en raskere reduksjon av hjernevolum, ifølge en studie som ble publisert i amerikanske Neurology denne uken.

Studien er utført av psykologer ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo i samarbeid med Oxford i Storbritannia.

Søvn har vært ansett som hjernens vaktmester, som har i oppgave å reparere hjernen og kroppen etter dagens påkjenninger. Søvnvansker ble definert som å ha vansker med å sovne eller med å sove gjennom natten. Tidligere studier har også vist at søvnmangel er skadelig.

Søvn er fortsatt delvis et mysterium for forskerne, og man forstår ikke helt hva som skjer når vi sover. Én studie viser at søvn bryter ned giftstoffer i hjernen.

Hjernesvinn kan føre til svekket oppfatning

Kristine Beate Walhovd

Professor Kristine Beate Walhovd.

Foto: Svein Milde / UiO

Forskerne tok for seg 147 voksne nordmenn med gjennomsnittsalder på 54 år. Deltakerne fylte ut spørreskjema om søvnvaner, hvor de blant annet ble spurt om hvor lenge de sov, hvor lenge det tok dem å sovne om kvelden og om de brukte sovepiller.

Alle deltakerne ble hjerneskannet med MRI to ganger, med 3,5 års mellomrom.

Forskerne fant at deltakerne med søvnproblemer hadde en raskere reduksjon av hjernens volum i løpet av studiens forløp. Reduksjonen i hjernevolum var mer uttalt hos personer over 60 år.

– De hadde økt svinn i relativt bredspektrede områder av hjernen, inkludert områder i pannelappen, tinninglappen og isselappen. Disse områdene er involvert i flere ulike prosesser som har med kognisjon å gjøre, sier professor Kristine Beate Walhovd ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Kognisjon er en fellesbetegnelse på en rekke prosesser i hjernen, som oppmerksomhet, hukommelse, tolking og problemløsning.

Forskerne kan derfor ikke si at det er spesifikke oppgaver som rammes av reduksjonen i hjernens volum.

Tidligere studier har vist at eldre mennesker trenger mindre søvn med årene, og at de sover lettere, men man vet ikke hvorfor.

Vet ikke hva som kom først

Andreas Storsve

Doktorgradsstipendiat ved UiO, Andreas Storsve.

Foto: UiO

Forskerne kan ikke si noe om årsakssammenheng ut fra denne studien.

– Det er ennå ikke kjent om dårlig søvnkvalitet er en årsak til endringer i hjernestrukturen, eller om redusert hjernevolum er en årsak til søvnproblemene, sier Anders Martin Fjell ved Psykologisk Institutt ved Universitetet i Oslo.

Det forskerne vet, er at søvnkvalitet målt etter den andre gangen deltagerne ble undersøkt, hang sammen med hvor mye svinn det hadde vært mellom første og andre hjerneskanning.

– Søvn kan ha en effekt på hjernen, samtidig er det også klart at endringer i hjernen vil kunne påvirke søvn. Det ville være interessant å undersøke årsakssammenheng i en kombinert studie for bedring av søvnkvalitet, sier Fjell.

Han ønsker mer forskning i fremtiden.

– Vi har effektive behandlinger av søvnproblemer, så fremtidig forskning bør også teste om det å bedre menneskers søvnkvalitet kan forsinke reduksjonen i hjernevolum, sier Fjell.

Hvis det er tilfellet, kan det å bedre folks søvnvaner bli en viktig måte å forbedre hjernehelsen, sier han. En stor amerikansk studie har tidligere vist at trening gir bedre søvn.

Normalt med hjernesvinn i løpet av livet

Hvor mye hjernesvinn var det så snakk om?

– Nedgangen i hjernevolumet vi har målt, er variasjoner over den endringen vi normalt finner i hjernebarken gjennom det voksne livsløpet. Hjernebarken kan i våre studier være opp til 5 millimeter tykk. Årlig prosentvis ending i hjernebarkens tykkelse er typisk mellom 0,2 og 0,4 prosent på tvers av ulike områder, forklarer doktorgradsstipendiat Andreas Storsve ved UiO.

Deltagerne i studien er med i en større studie forskerne gjennomfører ved Research Group for Lifespan Changes in Brain and Cognition (LCBC), ved Psykologisk Institutt ved UiO.