Curiosity, den mest komplekse roboten menneskene noen gang har sendt opp til en planet, landet trygt i Gale-krateret på Mars mandag morgen. Roveren filmet blant annet sin egen landing.
Her ser du noen av de første bildene roveren har sendt ned til Jorda på sin ferd over Mars røde overflate.
Panoramabildet i ingressen er det skarpeste bildet NASA har mottatt fra Curiosity til nå. Det ble lagt ut på hjemmesiden deres på torsdag. NRKs nettleser har dessverre ikke mulighet til å vise bildet i sin helhet, men det kan du se på NASAs hjemmeside.
- Les også:
Her opplever Curiosity de første minuttene på sitt nye hjemsted.
Foto: NASA
I bakgrunnen på dette bildet ser man blant annet kanten av Gale-krateret. Mer i front ser man spor etter rakettene fra landingsfartøyet som hjalp Curiosity det siste stykket ned til Mars.
Foto: NASA/JPL-CaltechCuriositys aller første bilder var utydelige og i svart-hvitt. Tidligere denne uka heiste roveren en mast med navigasjonskameraer som kunne ta høyoppløselige bilder. De har gledet NASA-forskerne ved å sende bedre bilder.
Bildet rett over er et av de første høyoppløselige bildene av Mars-overflaten, tatt av et av disse navigasjonskameraene.
- Les også:
På leting etter vann
Curiositys utsikt over Sharp-fjellet.
Foto: NASAEn av Curiositys oppgaver i løpet av sitt to år-lange oppdrag på Mars, er å prøve å finne spor etter vannets historie på planeten.
For å nøste opp i denne historien skal roveren blant annet lete ved Sharp-fjellet, som er fem kilometer høyt.
- Les også:
Navigasjonskameraer på Curiositys mast har tatt dette 360-graders selvportrettet. Mesteparten av bildet er lavoppløselig, der best tilgjengelig format ennå ikke har blitt sendt ned til Jorda. Det er bare et lite område øverst til høyre på Curiosity som har høy oppløsning.
Foto: NASA/JPL-CaltechSett fra oven
Disse bildene av Curiosity ovenfra er tatt av romsonden Mars Reconnoisance Orbiter, som har gått i bane rundt Mars siden 2006.
Curiosity i fallskjerm idet den er i ferd med å treffe Mars overflate. Bildet er tatt av Mars Reconnoisance Orbiter. Til høyre er Curiosity og fallskjermen forstørret.
Foto: NASA
Curiositys landingssted. Til venstre ser man blant annet restene etter himmelkranen og fallskjermen som hjalp Curiosity med å lande trygt.
Foto: NASACuriositys fallskjerm ble spesiallagd for å klare å bremse roveren idet den raste ned mot Mars. Da veide den over ett tonn og bevegde seg dobbelt så raskt som lyden.
Midt på bildet over ser man Curiosity, og til høyre restene etter varmeskjoldet som var med på å beskytte roveren under landingen.
- Les også:
Pause i helga
Etter noen produktive dager med mange nedsendte bilder av sitt nye hjemsted, skal Curiosity ta seg en pust i bakken. I løpet av helga skal roveren oppgradere datamaskinene sine, noe som vil ta flere dager.
Disse prosessene vil være ganske like de jevnlige oppdateringene bærbare PCer tar av operativsystemene sine. Roveren skal fortsette å laste ned data fra Mars i løpet av disse dagene, den kommer bare ikke til å foreta seg noe nytt.
Det vil fortsatt ta noen uker før Curiosity beveger robotarmen sin eller prøver seg på sin første kjøretur.
I denne forskning.no-saken kan du lære mer om roveren som nå gir oss ny, fascinerende kunnskap om naboplaneten vår.
