Hopp til innhold

Avdekka verdas eldste maritime hamn

Arkeologar fann 4500 år gammal båthamn frå regjeringstida til kong Keops.

Verdas eldste hamn med lagerrom for båtar

Båthamn frå oldtida i Wadi el-Jarf i Egypt. Hola i berget var brukt som lagerrom for båtar samt krukker for å oppbevare vatn.

Foto: Pierre Tallet, Université Paris-Sorbonne

Eit team av franske og egyptiske arkeologar har avdekka verdas eldste hamn i Egypt.

Ifølgje egyptolog Pierre Tallet ved Université Paris-Sorbonne tyder bevis som er grave fram på staden at hamna er verdas eldste kjente hamnestruktur ved havet. Tallet leia utgravingane i Wadi el-Jarf, som ligg om lag 18 mil sør for hamnebyen Suez.

Hamnekomplekset er om lag 4500 år gammalt, og skriv seg frå perioden då den egyptiske faraoen Keops herska over eitt av oldtidsverdas største riker.

Keops regjerte frå omkring 2589 til 2566 før vår tid, og er mest kjent for konstruksjonen av eitt av verdas sju underverk, Keopspyramiden.

L-forma molo ved oldtidshamna i Wadi el-Jarf i Egypt

L-forma molo ved oldtidshamna i Wadi el-Jarf i Egypt.

Foto: Pierre Tallet, Université Paris-Sorbonne

Egypts eldste papyrus-bitar

Saman med båthamna fann arkeologane også om lag 40 papyrusbitar som er dei eldste som er funne i Egypt, ifølgje Minister of State for Antiquities Mohamed Ibrahim.

Nokre av desse var i svært god stand, og eitt av dokumenta gir detaljar om transport av stein til bygging av Keopspyramiden.

Pyramiden som er 139 meter høgt og består av om lag 2 300 000 steinblokker skal ifølgje den greske historikaren Herodot ha tatt nesten heile Keops regjeringstid å fullføre.

No viser det seg altså at kong Keops også stod for bygginga av verdas eldste hamnestruktur.

Mideast Egypt Antiquities

Eitt av 40 papyrusar funne ved oldtidshamna. Dette dokumentet gir informasjon om tal på hamnearbeidarar og detaljar ved livet deira.

Foto: NTB Scanpix

30 gruvegangar

Staden der hamna no er funnen, vart først utforska i 1823 av ein britisk egyptolog, som fann eit system av gruvegangar han trudde var katakombar, hogd ut i fjellet nokre kilometer frå kysten.

Seinare vart staden også skildra av franske pilotar på 1950-talet, før Tallet og hans kollegaer starta med nye utgravingar i 2011.

Dei fann 30 gruvegangar, som i gjennomsnitt var om lag 20 meter lange, 3 meter breie og 2 meter høge.

Funn av bitar av båtar, tau og keramikk inne i gangane tyder på at dei har vore brukt som lagerrom for båtar når dei ikkje var i bruk til ekspedisjonar for å levere kopar og steinar frå Sinai til Nildalen.

Opningane til lagerromma kunne stengast att ved hjelp av store kalksteinar der namnet Keops var hogd inn.

Arkeologane fann også anker hogd ut i stein, med inngraverte hieroglyfar som mest sannsynleg er namna til båtar.

– Kan enno gi verdifull informasjon

Anker

Eitt av om lag 100 anker funne i oldtidshamna.

Foto: Pierre Talle, Université Paris-Sorbonne

Sjølv om årets utgraving var den tredje, er arbeidet langt frå fullført, fortel Tallet til NRK.no.

– Vi har berre grave ut 13 av 30 lagerholer, og vi har enno ikkje starta utgravingar av arbeidaranes leirar på staden.

I neste års feltsesong ønskjer Tallet også å gjere utgravingar på havbotnen med hjelp av eit team av egyptiske dykkarar.

– Vi kan til og med vere så heldige at vi finn ein stad med fleire papyrusar. Eg har tru på at denne staden enno kan gi verdifull informasjon, og at vi kan bli overraska igjen som vi vart i år, seier Tallet.