Astronomiåret 2013

Hopp til innhold

Året synger på sitt aller siste vers, noe som naturlig nok setter oss i tilbakeskuende modus.

Vi har fått et knippe astroeksperter - Øystein Elgarøy, Knut Jørgen Røed Ødegaard, Jan-Erik Ovaldsen og Pål Brekke - til å oppsummere astronomiåret 2013.

Les: Astronomiåret 2012 - Curiosity, venuspassasje og eksoplaneter
Les: Romstormakten Kina har mål og midler

Øystein Elgarøy

Årets viktigste: –De første kosmologiresultatene fra Planck, satellitten som har studert den kosmiske bakgrunnsstrålingen i detalj, og der mange av mine

kolleger på instituttet har spilt viktige roller. Resultatene viste både at vår modellene våre for universets historie ser ut til å stemme veldig godt med observasjonene, men at det finnes interessante avvik som kanskje kan lære oss mer om hva som foregikk i de første øyeblikkene av Big Bang.

Årets øyeblikk: – De siste sekundene før Planck-resultatene ble presentert.

Les: Planck med ti gongar betre kart over universet

Årets overraskelse: –Planeten HD 106906 b, en gasskjempe som veier 11 ganger så mye som Jupiter og går i en bane med radius 650 ganger avstanden jord-sol rundt stjernen sin. Ingen modell for planetdannelse kunne forutsi at en slik planet kunne eksistere.

Årets skuffelse: –At kometen ISON ikke overlevde nærkontakten med solen.

Mest spent på i 2014: –Vil vi komme nærmere et svar på hva den mørke materien er? Mange eksperimenter har hevdet å se hint de siste årene, men de har vært uklare og til dels motstridende. Kanskje kan det komme noe nytt i 2014.

Les: – Mørk materie er det neste virkelig store mysteriet som løses

Knut Jørgen Røed Ødegaard

Årets viktigste: –I 2013 har to såkalte gammaglimt gitt oss ny kunnskap om noen av Universets mest ekstreme fenomener. Den 27. april nådde lyset fra en av de voldsomste eksplosjonene som er observert frem til Jorden. Dette gammaglimtet var både rekordintenst og eksepsjonelt langvarig - 20 timer - og derfor også rekordkraftig når det gjelder energimengde. Årsaken til fenomenet var en svært tung stjerne som døde og etterlot seg et sort hull 3,6 milliarder lysår fra Jorden. Den 3. juni ble et annet usedvanlig kraftig gammaglimt observert, men dette var av en helt annen type – det var såkalt kortvarig og holdt det gående i bare et tidels sekund. Kilden befant seg nesten 4 milliarder lysår fra Melkeveien og etterlot seg en lyskilde som kunne observeres i infrarødt mange dager etter at selve gammaglimtet hadde sluknet. Årsaken til dette fenomenet ser ut til å ha vært at to kompakte stjernerester smeltet sammen.

Les: Stjernedød gav monster-eksplosjon

Årets øyeblikk: –15. februar vil gå inn i historien som en av de mest dramatiske og spektakulære dagene på astronomifronten. I lang tid hadde astronomer over hele verden telt ned til en historisk nærpassering av en asteroide. På kvelden skulle en 65 meter stor asteroide passere bare 27.700 fra Jorden og med en hastighet på 28.000 km/t. Men samme morgen dundret en 19 meter stor asteroide ned i Russland og forårsaket den største asteroidehendelsen på Jorden siden den berømte Tunguskahendelsen (også i Russland!) 30. juni 1908.

Les: – Rundt 950 mennesker skadd i meteorregn over Russland

Årets skuffelse: – Det er relativt sjelden det er skuffelser innen astronomien, men ISON må sies å ha skuffet mange selv om kometens merkelige oppførsel har gitt forskerne veldig mye nyttig informasjon om «ferske» kometer, altså kometer som besøker det indre av Solsystemet for aller første gang. Håpet var at kometen skulle bli et flott objekt uten kikkert etter at den passerte ekstremt nær Solen 28. november. I stedet gikk kometen helt i oppløsning.

Les: ISON erklært «død»
Les: Enno håp for ISON

Mest spent på i 2014: – Neste år kommer den europeiske romsonden Rosetta til å gå inn i bane rundt kjernen til komet 67P/Churyumov-Gerasimenko og den 11. november skal en landingssonde etter planen forsøke å gå ned på kometkjernen. Dette er et ekstremt spenstig og viktig prosjekt som ventelig vil gi oss fantastisk ny kunnskap om kometer og hvordan kometkjerner oppfører seg når de blir utsatt for soloppvarming. Rosetta har vært underveis siden 2004. Kometer inneholder urstoffet fra Solsystemets tilblivelse for 4,6 milliarder år siden og kan derfor gi oss spennende informasjon om hvordan Solsystemet ble til og har utviklet seg

Jan-Erik Ovaldsen

Årets viktigste: –De første kosmologiresultatene fra ESAs Planck-satellitt ble offentliggjort i mars. Verdiene for universets innhold av vanlig materie, mørk materie og mørk energi ble forfinet en smule sammenlignet med det vi visste fra før, men det lurte også noen overraskelser: Dataene tyder bl.a. på at universet

kan ha en foretrukket akse eller retning, stikk i strid med grunnprinsippet i kosmologien, nemlig at universet på store skalaer er det samme overalt og har de samme egenskaper uansett i hvilken retning man observerer. Dette, og mye annet selvsagt, vil være gjenstand for grundige analyser i tiden framover.

Årets overraskelse og årets øyeblikk: –En asteroide på rundt 17–20 meter eksploderte over Tsjeljabinsk i Russland 15. februar 2013 og frigav energi tilsvarende ca. 500 000 tonn TNT. Det var en fullstendig uventet og rimelig dramatisk påminnelse om Jordas nære kontakt med verdensrommet.

Les: Russland-meteoren rystet Norge
Les: Forskere tror Russland-meteoritten har truende «slektninger» i verdensrommet

Årets skuffelse: –Ingen store skuffelser for min del. Komet ISON hadde potensial til å bli et veldig flott skue på desemberhimmelen, men den gikk dessverre i oppløsning da den rundet Sola 28. november. Det var imidlertid et rimelig sannsynlig utfall. En liten, men ingen gedigen skuffelse.

Mest spent på i 2014: Det blir spennende å se hvilke forskningsresultater det nå ferdigbygde ALMA-observatoriet, nåtidens største bakkebaserte astronomiprosjekt, vil bringe.

Pål Brekke

Årets viktigste: – De første resultatene om universets historie fra romteleskopet Planck ble lagt frem i 2013. Informasjonen fra det første kartet fra Planck bekrefter den kosmologiske standardmodellen med stor nøyaktighet. Det representerer en milepæl i vår kunnskap om universet. Men Planck har også avslørt noen fenomener som forskerne ikke kan forklare og som kan kreve helt nye fysikkmodeller enn dem vi har i dag. Et av de mest overraskende funnene er at temperaturvariasjonene i den kosmiske mikrobølgebakgrunnen i stor skala ikke stemmer overens med den kosmologiske standardmodellen.

Les: Planck med ti gongar betre kart over universet

Årets øyeblikk: – Årets øyebligg for norske forskere er nok sol-satellitten IRIS som ble skutt opp sommeren 2013 og er et unikt norsk-amerikansk samarbeidsprosjekt. Norge bidrar med nedlesing av data på Svalbard og norske forskere spiller en viktig rolle i tolkning av data. Norge har gått inn med 13 millioner kroner i prosjektet og gjør at verdens forskere får 3 ganger som mye data fra IRIS enn om NASA selv skulle lese ned data. IRIS vil ta bilder og spektra av Sola med en oppløsning langt bedre enn tidligere satellitter og observasjonene fra IRIS vil derfor fylle et tomrom i vår kunnskap om solatmosfæren.

Årets overraskelse: – Den 13 milliarder år gamle galaksen HFSL3 lager stjerner mye raskere enn dagens galakser og utfordrer teoriene om utviklingen av universet. HFSL3 danner så mange nye stjerner så fort at den ansees som en galakse med maksimal stjernedannelse. Overalt i denne galaksen dannes stjerner, og i så stort antall at den intense strålingen fra de nyfødte stjernene nesten blåser bort alt materialet som danner dem. HFSL3 utfordrer dermed alle teorier om det tidlige universet og utviklingen av de første galaksene.

Årets skuffelse: –Vi si det var kometen ISON som hadde et potensial til å bli veldig flott når den kom nær Sola og særlig etter passeringen. Den var etter min mening noe hauset opp og jeg var selv godt forberedt på at kometen aldri ville overleve nærkontakten med Sola. Men ISON skapte en enorm interesse internasjonalt og sanntidsbilder fra satellitter som SOHO og STEREO ble lastet ned av så mange at serveren til NASA gikk i stå. Fra spektakulære bilder fra LASCO instrumentet på SOHO kunne en følge kometens siste timer på sin ferd rundt Sola, og da den forsvant bak den okkulterende skiva i teleskopet var spenningen stor om den ville dukke opp på den andre siden. Til stor skuffelse var det bare rester som overlevde slik at vi aldri fikk se en flott komethale på nattehimmelen med det blotte øyet.

Les: "Hundreårskometen" går inn i sluttspurt mot sola
Les: "Hundreårskometen" kan vere død

Mest spent på i 2014: Rosetta ble skutt opp 2 mars 2004 og er på vei mot kometen 67/P Churyumov-Gerasimenko. For å komme seg dit har den sneiet Jorden og Mars flere ganger, og skal gli inn i bane rundt kometen bare 15 km fra overflaten sommeren 2014. Her skal landingsmodulen Philea utføre den første landing på en komet. Rosatta har vært i dvale i lang tid og i januar 2014 mottar den et signal fra ESA kontrollsenteret om å våkne opp. Det er spenning i om den vil våkne og alt ombord fremdeles fungerer som det skal.