Meteorittnedslag chicxublu - Det har vært antatt at meteorittnedslaget ved Chicxulub i Mexicogolfen var det som førte til dinosaurenes massedød. Nå viser ny forskning at det skal ha vært flere meteoritter med i spillet. - Foto: Nasa /

Det har vært antatt at meteorittnedslaget ved Chicxulub i Mexicogolfen var det som førte til dinosaurenes massedød. Nå viser ny forskning at det skal ha vært flere meteoritter med i spillet.

Foto: Nasa

– Ikke bare én meteoritt som tok knekken på dinosaurene

Det var ikke bare ett, men flere meteorittnedslag over tusenvis av år som til slutt tok knekken på dinosaurene, viser en ny studie.

Siden oppdagelsen av Chicxulub-krateret i Mexicogolfen på 80-tallet, har forskere antatt at det var dette meteorittnedslaget som førte til dinosaurenes endelikt for 65 millioner år siden.

Nå hevder en britisk studie at det ikke nødvendigvis var tilfellet. De mener å ha funnet bevis for at det var en hel meteorittstorm som traff jorden for millioner av år siden, skriver BBC.

Les også: To asteroider frontkolliderte

Tusenvis av år etter

Teorien deres støttes av funnet av et nytt krater i 2002. Frem til nå har det ikke vært mulig for forskerne å tidsbestemme når Boltysh-krateret i Ukraina oppsto, men den nye studien viser at dette krateret kom flere tusen år før Chicxulub-krateret.

Det har forskerne kommet frem til etter å ha undersøkt fossile planter og bregne-sporer i krateret. Én meter over sporene etter den første oppblomstringen, fant geologene nok et lag med planterester.

Les også: Tidenes tyngste masseflukt

– Vi antar at det øverste laget kom som en følge av ettervirkningene av Chicxulub-nedslaget. Det viser at sammenstøtene ikke skjedde samtidig, men med flere tusen års mellomrom, sier professor Simon Kelley til BBC.

Han tror at et meteorregn som varte i flere tusen år var det som til slutt tok knekken på de forhistoriske dyrene, og ikke bare ett nedslag, som tidligere antatt.

Finnes flere kratre

Knut Jørgen Røed Ødegaard - Knut Jørgen Røed Ødegaard synes de nye funnene er «ytterst interessante». - Foto: Morten Bilet /

Knut Jørgen Røed Ødegaard synes de nye funnene er «ytterst interessante».

Foto: Morten Bilet

– Teorien om at det var et meteorregn kommer opp med jevne mellomrom. Det er jo funnet flere andre krater som kan støtte denne teorien, og den britiske studien er ytterst interessant, sier astrofysiker Knut Jørgen Røed Ødegaard til NRK.no.

Han forklarer at de mange nedslagene kan skyldes asteroider i et asteroidebelte som kolliderte og delte seg i mindre deler, og at noen av disse bitene traff jorden.

– Vi kan regne med at det fortsatt er mange kratre som ikke er oppdaget, og de vil heller ikke være enkle å finne på grunn av all aktiviteten som er på jorden, forteller Røed Ødegaard.

Les også: - Hønen og egget kom samtidig

Dinosaurkillere

Det vi kan vite, er at vi sannsynligvis ikke vil bli tatt på senga slik som dinosaurene ble, neste gang et himmellegeme er på kollisjonskurs med oss. Nasa-programmet «Spaceguard» er blant de som skal sørge for dette.

– Såkalte «dinosaurkillere» har vi under oppsikt allerede, og de fleste store objekter på over én kilometer i diameter er registrert, sier astrofysikeren.

Les også: Mystisk fossil funnet i Danmark

Men også meteorer som er mindre enn dette, kan gjøre stor skade hvis de treffer – selv om dette hører med til sjeldenhetene.

– Ja, det er ikke noe særlig å bli truffet av et objekt i denne størrelsen, det kan få globale konsekvenser, avhengig av hvor meteoritten treffer, forteller Røed Ødegaard.

Har kontroll

For 650 millioner år siden traff en 200-300 meter stor asteroide fjellet ved Gardnos i Hallingdal, mens Mjølnir-strukturen i Barentshavet ble laget av et objekt med en diameter på mellom 1 til 3 kilometer. Det siste store nedslaget vi kjenner til i nyere historie, skjedde i 1908 i Tunguska, Russland. Eksplosjonen slo over ende 80 millioner trær over et område på 2150 kvadratkilometer.

Les også: Meteorregn over Norge

Av alle store objekter som er oppdaget hittil, er det ingen som truer jorden de neste 100 årene. Hvis det skulle dukke opp noen nye kometer på kollisjonskurs, vil de sannsynligvis oppdages i alle fall et par år før et eventuelt sammenstøt.

Les også: Månen krymper

Hvor brennbar er en bursdag? Eller en laptop i sofaen? Vi tester om gardiner av bomull brenner raskere enn gardiner av polyester og oppdager at den samme madrassen brenner dårligere i England enn i Norge.
Helgelandskysten - under havørnas vinger
Norsk naturserie. Helgelandskysten er et rike bestående av tusen øyer med en helt spesiell fauna. Her skal vi blant annet møte vår største ugle og vår største ørn på nært hold, i sjeldne opptak av familielivet, og ærfuglen - som viktig del av norsk kystkultur. (5:8)
Hvorfor tolererer vi ikke offentlig sinne her i landet? Er det så farlig å være litt sint? Abels Tårn. Talk Radio.