– Først skal du le, så skal du tenke

Se for deg at du er en rotte. Du sitter i et rom sammen med to personer, den ene er fra Nederland, den andre er fra Japan. De to personene snakker baklengs med hverandre.

Klarer du, som den språknysgjerrige og sosiale rotta du er, å høre forskjell på de to?

Mange av oss går gjennom et helt liv uten å på noe tidspunkt ha vært en rotte som henger med baklengstalende nederlendere og japanere. Enkelte har kanskje ikke engang reflektert over hvordan en sånn situasjon ville utspilt seg.

• Les: Nordmenn fikk humoristisk forskerpris for isbjørnkostyme

Juan Manuel Toro, Josep B. Trobalon, og Núria Sebastián-Gallés ved Universitat de Barcelona reflekterte ikke bare, de forska. I januar 2005 ble rapporten "Effects of Backward Speech and Speaker Variability in Language Discrimination by Rats" publisert i Journal of Experimental Psychology.

Hva de kom fram til? At rotta noen ganger hører forskjell, andre ganger ikke. For denne forskninga ble de tildelt IgNobel-prisen i lingvistikk i 2007.

– Morsomt i kraft av å være annerledes

Torsdag 17. september er det duka for den 25. årlige IgNobel-pris-utdelinga. Den foregår på Harvard University, og som vanlig er det vinnere av de tradisjonelle Nobelprisene som står for overrekkelsene.

Men hva er egentlig greia med IgNobel, er det bare fjas og tull? Ikke ifølge prisens far, Annals of Improbable Research-redaktør Marc Abrahams.

– IgNobel-prisene går til forskning som først får folk til å le, og deretter til å tenke, sier han til NRK, før han utdyper:

– Det skal være såpass morsomt i kraft av å være annerledes at din naturlige respons vil være å le av det første gang du hører om det. Så, noen dager senere, går det opp for deg at det faktisk er interessant også.

• Les: Fikk Ig Nobel-pris for å finne ut at opera er bra for hjerteoperert mus

I 1990, da Abrahams ble redaktør i vitenskapmagasinet AIR, oppdaga han at vitenskapen romma mange morsomme og gode historier som aldri nådde ut til folk. Han tenkte "her er det mye stoff som fortjener oppmerksomhet, og i 1991 arrangerte han den første IgNobel-utdelinga.

– Vi bestemte oss for å ha en liten seremoni, og fikk masse oppmerksomhet. Siden har det balla på seg og blitt stadig større.

Svelging av hel spissmus

Googler du "top 10 IgNobel prize" finner du mange lister over de merkeligste IgNobel-prisene. Listene er stort sett helt forskjellige, det er nemlig så mye rart å velge mellom at det skal godt gjøres å ha de samme favorittene. Noen eksempler fra de siste åra:

• I 2014 fikk Marina de Tommaso ved University of Bari kunstprisen for å måle den relative smerten folk føler når de ser på et stygt maleri mens de blir skutt i hånda av en kraftig laserstråle.
• I 2013 fikk Brian Crandall og Peter Stahl arkeologiprisen for sin spissmusforskning. De kokte opp en spissmus og svelget den uten å tygge, formålet var å analysere avføringen deres etterpå, for å finne ut hvilke bein i spissmusa som ville oppløses på sin ferd gjennom menneskets kropp.
• I 2012 fikk Anita Eerland, Rolf Zwaan og Tulio Guadalupe psykologiprisen for sin rapport "Hvis du lener deg til venstre virker Eiffeltårnet mindre".
• I 2011 fikk Vilnius-ordføreren Arturas Zuokas fredsprisen for å ha løst problemet med feilparkerte luksusbiler ved å rett og slett kjøre over dem med tanks.
• I 2010 fikk Karina Acevedo-Whitehouse og Agnes Rocha-Gosselin ved Zoological Society of London ingeniørprisen for å ha utvikla en metode for å fange opp hvalsnørr ved hjelp av et fjernstyrt helikopter.

Alle IgNobel-seremoniene ligger i sin helhet på YouTube - her kan du se fjorårets:

– Pur vitenporno

Zoolog Petter Bøckmans favoritt-IgNobel er den omfattende studien av navlelo som Karl Kruszelnicki vant den tverrfaglige prisen for i 2002. Han forska på hvem som får det, når de får det, og hvilken farge det er på det. Svaret er at det er mest sannsynlig at du har navlelo om du er mann, eldre, hårete, og har innovernavle.

– Det er jo greit å vite, sier Bøckman til NRK.

Astrofysiker Jostein Riiser Kristiansen har sansen for Andre Geim og Sir Michael Berrys eksperiment som viste at frosker kan levitere i et kraftig magnetfelt, noe de fikk fysikk-IgNobel for i 2000.

– Magnetisk levitasjon er aldri kjedelig. Ikke frosker heller. Kombinasjonen er pur vitenporno, sier han til NRK.

Geim har også fått den litt kjedeligere, men noe mer prestisjetunge, Nobelprisen i fysikk. Han fikk prisen i 2010 for å ha gjort de grunnleggende oppdagelsene bak todimensjonal grafén, og er dermed medlem av en særdeles eksklusiv klubb av folk som har fått begge prisene - foreløpig er han eneste medlem.

• Les: Fikk Ig Nobel-pris for hestehalefysikk

Fysiker Bjørn Hallvard Samset har vist seg stødig til å på forhånd tippe IgNobel-vinnere. Han er særlig fan av Joseph Keller, Raymond Goldstein, Patrick Warren, og Robin Balls hestehaleforskning som tok hjem seieren i fysikk-klassen i 2012.

– Tyngdekraften balanseres av hårets indre stivhet. Forskerne viste at håret oppfører seg som om det har et indre trykk, og at du kan bruke noen ganske generelle fysiske ligninger til å beregne hvordan det vil bevege seg. Høyst unyttig, men av en eller annen grunn fenget det folk.

– De velger aldri ting som bare er tull

Det er ikke noe vanskelig å se at prisene vi har nevnt får folk til å le, men får de dem til å tenke? Er det ordentlig og relevant forskning?

Ja, mener Marc Abrahams.

– Vitenskap er ikke bare reagensrør og tall, vitenskap er å prøve å finne ut hva som skjer. Veldig mye god vitenskap starta med noe som virka veldig rart på dét tidspunktet det ble publisert.

Samset mener at de aller, aller fleste IgNobel-prisene er viktig forskning, selv om overføringsverdien ikke alltid kan knyttes opp mot noe folk flest bryr seg om til daglig.

• Les: Og prisen går til oralsex mellom flaggermus

– De velger aldri ting som bare er tull. Igjen er hestehaleforskninga et godt eksempel. Resultatene derfra er anvendbare for eksempel på bunter av fiberoptikk, og hvordan de vil tendere til å spre seg fra hverandre hvis de blir hengende fritt.

Noen IgNobel-priser kan derimot svært så enkelt knyttes opp mot daglige sysler, for eksempel hjemmebrygging av øl - noe som ifølge en gjennomsnittlig facebookfeed er Norges nye folkehobby nummer én.

–Som hjemmebrygger og fysiker har jeg også god nytte av resultatet fra 2002, der Arnd Leike viste at bobler på øl henfaller eksponensielt. Siden vi ved å endre maltinnhold og lignende kan styre hvor lenge boblene blir i glasset, kan jeg ved hjelp av Leikes forskning og litt måling regne ut omtrent hvor lenge ølens skumlag vil holde seg i glasset. Meget nyttig, spør du meg, sier Samset.

• Se lista over alle IgNobel-vinnerne gjennom tidene her

Riiser Kristiansen mener å se tendenser til at prisen har utvikla seg gjennom årene. Han forteller at mange av prisene de første årene var satiriske og latterliggjørende, som for eksempel prisen alternativ medisin-forkjemperen Deepak Chopra fikk for sin mildt sagt uortodokse tolkning av kvantemekanikk.

– De senere årene ser det ut til at prisene oftest tildeles forskning som er seriøs, men som har en artig vinkling.

Marc Abrahams har uansett ingen ambisjoner om å gå sin mer berømte pris-storebror i næringa.

– Det er én markant forskjell på de to prisene - Nobelprisen er viktig, det er ikke IgNobel.

IgNobel-prisen deles ut torsdag 17. september - du kan lese mer om hvem som får årets priser på nrk.no når den tid kommer.