Hopp til innhold

– Arktis blir isfritt i 2054

Om cirka 40 år vil Arktis være isfritt i september måned, viser prognoser fra amerikanske og kinesiske forskere.

Arktiske Bikkepunkt

Et isfritt Arktis vil ha store ringvirkninger for både dyreliv og klima. I en ny rapport spås det at den kan være borte om drøye 40 år, mens andre forskere mener det vil skje mye raskere.

Foto: Bjørnbakk,Jan-Morten / NTB scanpix

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

Forskerne har benyttet seg av avansert dataverktøy for å simulere hvor raskt den nordlige polisen smelter. De mener at Arktis kan bli komplett isfri og at det vil kunne skje mellom årene 2054 og 2058 – gitt et scenario med fortsatt høye utslipp av klimagasser.

Det melder forskningsnettstedet PhysOrg. Studien er publisert i tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America.

Grunnen til at det vil skje første gang i september, er at sommeren sørger for rikelig smelting. Forskerne tror at sommerisen da vil forsvinne i flere måneder av gangen. Andre anslag for et isfritt Arktis har variert mellom 2015 og 2100, melder NBC News.

Ny bunnrekord

Forskerne har studert en rekke ulike rapporter som tar for seg smeltingen av sjøisen i Arktis i årene mellom 1979 og 2011.

I tillegg har de benyttet seg av en statistisk metode for å analyse hvordan sjøisen oppfører seg ettersom klimaendringene trer i kraft. Modellen tar hensyn til isens tykkelse, og at jo tynnere den er, jo raskere smelter den.

I september i fjor dekket den arktiske sjøisen 3,4 millioner kvadratkilometer, som er ny bunnrekord. Dette skjedde etter at 2012 var den varmeste sommeren på Svalbard på 1800 år, ifølge WWF.

Et isfritt Arktis betyr riktignok ikke blått hav så langt du ser. Forskere anser Arktis for å være «isfritt» når den er under 1 millioner kvadratkilometer i utbredelse, fordi den da vil være tynn, oppbrutt og slush-aktig.

Til sammenligning ble minste sommerhavis i Arktis målt til 7,5 millioner kvadratkilometer i 1979.

Arktis

I september i fjor var isen i Arktis på sitt aller minste. Dette skjedde etter at årstemperaturen på Svalbard var den laveste på 1800 år.

Foto: NASA

Isen kan ha vært borte før

Men dette vil ikke være første gang at Arktis er isfritt. Et tidligere studie, som er omtalt i Live Science, antyder at dette også var situasjonen for 3,6 millioner år siden, i den såkalte pliocen-epoken, og at snittemperaturen i Arktis var åtte grader høyere enn den er i dag.

Da var mengden CO2 i atmosfære nokså lik dagens verdier.

– Noen av endringene vi ser nå, med smelting av sjøis og isbreer, samt skogvekst, kan indikere at vi er på vei tilbake til pliocen-epoken, sier Julie Brigham-Grette ved University of Massachusetts Amherst.

Tror isen forsvinner om 10 år

WWF Norges fagrådgiver på Arktis, Nils Harley Boisen, mener at anslaget, som sier at isen er borte i 2054, er for konservativt.

– Flere forskere mener at sommerpolisen vil være borte innen 2030. Ut ifra egen fagkompetanse tror jeg det kan skje innen 10 år, sier han til NRK.no.

Boisen sier at et isfritt Arktis vil få store betydninger for hav- og atmosfærestrømninger. I tillegg vil et tilnærmet åpent hav tiltrekke seg mer solenergi enn det is gjør, noe som igjen akselererer den globale oppvarmingen.

Isen i Arktis står i fare for å smelte på grunn av global oppvarming.

Forskere anser Arktis for å være «isfritt» når den er under 1 millioner kvadratkilometer i utbredelse, fordi den da vil være tynn, oppbrutt og slush-aktig.

Foto: PETER WEST / AFP

– Arktis sin viktige jobb som kuldelager forsvinner mer og mer, og dette har en forsterkende effekt på issmeltingen, sier han.

Boisen viser også til at dyrelivet vil bli skadelidende, og at artstap er sannsynlig.

– Samtidig foregår mye av planktonoppblomstringen rundt iskanter, og dermed kan eksistensgrunnlaget for deler av fiskebestanden falle bort, sier han.

Ber politikerne handle

Til høsten foreligger en ny rapport fra FNs klimapanel, hvor en klimadiagnose stilles på planeten vår.

– Jeg håper den nye rapporten vil føre til at politikerne handler, sa lederen for klimapanelet, Rajendra Pachauri, til NRK i mai.

I den 1.000 sider store rapporten framgår det blant annet at utviklingen i Arktis vil påvirke klimaet på resten av kloden i langt større grad enn forskerne tidligere har vært klar over.

Direktøren for Norsk Polarinstitutt, Jan-Gunnar Winther, som er en av hovedforfatterne av rapporten, sier at vi paradoksalt nok kan få kaldere vintre i Norge, til tross for den globale oppvarmingen. Dette knyttes opp mot endringer i luftstrømmene.