Trenger to røntgenbilder, tar bare ett: – Bekymringsfullt

Det er tatt røntgen av flere tusen asylsøkere på bestilling fra staten de siste femten årene.

Det er ikke fordi de er syke.

Det er fordi myndighetene tviler på om de faktisk er så gamle som de oppgir at de er. Noen asylsøkere mangler papirer, og alderen deres betyr mye for hvilke rettigheter de har i Norge.

For noen kan alderen deres avgjøre om de får bli eller må dra.

Testen er svært omstridt. Fagfolk mener at den ikke er til å stole på, og Legeforeningen har boikottet den siden 2010.

Etter årevis med kritikk lovet staten bedring da et nytt verktøy ble lansert.

Nå kan NRK avsløre at verktøyet ikke har blitt brukt som tenkt de siste fire årene. Mer enn 380 asylsøkere er undersøkt med en metode som strider mot nasjonale anbefalinger.

Imens har staten forsøkt å løse problemet i det stille.

Mangler ett av to bilder

«Vi er glad for at metoden vi bruker ved aldersvurdering nå er forbedret», uttalte Utlendingsdirektoratet (UDI) i 2017.

Da hadde en rekke eksperter ved Oslo universitetssykehus (OUS) vurdert forskningen og utviklet en ny metode. Den nye aldersvurderingen skulle nå bygge på flere studier og to bilder: ett av hånden og ett av tenner.

NRKs undersøkelser viser at den i praksis kun lener seg på ett.

Problemet er dette: UDI har ikke klart å lande en avtale med noen som vil ta røntgen av asylsøkernes hender. De har stått uten en leverandør siden 2018.

Det viser dokumenter NRK har fått innsyn i.

Justisdepartementet har presisert til UDI at begge bilder bør foreligge for å gjøre en god aldersvurdering.

«Det er derfor viktig å få på plass en ny avtale», står det i brevet NRK har fått tilgang til.

Mer enn 380 asylsøkere er likevel alderstestet etter dette. I hele denne perioden har staten manglet bildet.

Dette har ikke UDI informert om hverken på sine nettsider eller i egne retningslinjer.

«Aldersundersøkelsen består av to deler, røntgenbilde av hånd og tenner» sto det på UDIs nettsider senest i november i år. Da NRK tok kontakt, endret de teksten.

OUS, som står bak verktøyet, bekrefter at bruk av begge bilder er mer presist. De mener derfor at det er viktig å få på plass en ny leverandør.

Vil ikke gå god for testen

– Å basere aldersvurderinger på bare tenner er ikke godt nok, sier president i Den norske tannlegeforening, Heming Olsen-Bergem.

– Det er bekymringsfullt. Man trenger mer enn det, fortsetter han.

Foreningen satt i en referansegruppe som fikk komme med innspill da verktøyet ble utviklet. Han sier at de vil kontakte UDI om saken.

– Så lenge testen bare baserer seg på tannrøntgenbilder, kan ikke vi gå god for den. UDI burde latt være å bruke den, sier Olsen-Bergem.

Foreningen vil anbefale sine medlemmer at de ikke bidrar, forteller presidenten.

I gruppen som fikk gi innspill til det nye verktøyet satt også Lil-Sofie Ording Müller ved Oslo universitetssykehus (OUS).

– Du kan ikke bruke røntgen av tann for å skille en 17-åring fra en 18-åring, sier hun.

Ording Müller er spesialist i barneradiologi og har i flere år engasjert seg i tematikken.

– Vi var skeptiske til at verktøyet åpnet for bruk av bare hånd eller tann, men vi ble lovet at det ikke skulle brukes med bare én av testene, sier hun.

– Én undersøkelse er bedre enn ingen

Dersom en asylsøker oppgir å være enslig mindreårig, er UDI pliktet til å vurdere personens alder.

– Vår oppfatning er at én undersøkelse er bedre enn ingen, sier fagleder i UDI, Ingrid Olram.

Det er fordi UDI får et enda bredere grunnlag for å ta stilling til alder, sammen med andre opplysninger i saken, forklarer hun.

– Vi synes generelt det er uheldig at vi ikke får fulgt de nasjonale anbefalingene, sier Olram.

– Hvilken konsekvens har dette for vurderingen av dem som blir undersøkt?

– Grunnlaget for å gjøre en vurdering er ikke så godt som det kunne ha vært. Vi må derfor bruke resultatet med enda større forsiktighet, sier hun.

– Vi er sterkt kritisk til metoden, sier Jon Ole Martinsen i Norsk organisasjon for flyktninger og asylsøkere (Noas).

De opplever at undersøkelsen trumfer andres uttalelser, for eksempel fra politiet.

– Vi ser jo at den i praksis tillegges vekt, sier Martinsen.

Mener metoden har blitt bedre

– Det er viktig at barn ikke blir feilvurdert som voksne, og at heller ikke voksne feilvurderes som barn.

Det svarer statssekretær fra Arbeiderpartiet, Astrid Bergmål, når NRK kontakter Justisdepartementet om saken.

– Det er også viktig å ha med seg at metoden har blitt stadig bedre, sier hun.

– På hvilken måte har den blitt bedre?

«Du kan lese om dette i UDIs retningslinjer eller kontakte dem», skriver departementet i en epost.

I retningslinjene de viser til, står det at UDI gjennomfører undersøkelsen med begge bilder.

– Er det forsvarlig å ta en slik alderstest når det i praksis bare er halve undersøkelsen som gjennomføres?

«Vi henviser til UDI, som kan gjøre rede for metodikken», skriver departementet.

I et oppfølgingsintervju en uke senere, sier Bergmål dette:

– Det er jo sånn at denne metoden ikke er hundre prosent treffsikker, men det er likevel sånn at det vil være større sikkerhet hvis vi får tatt begge bildene.

– Hva vil departementet gjøre med det?

– Vi vil oppfordre de miljøene som nå ikke ønsker å bidra til at man kan få tatt begge disse bildene, til å bidra med det, sier hun.

NRK har snakket med Legeforeningen, som sier at så lenge ny fagkunnskap ikke er lagt frem, holder de på sitt standpunkt om at metoden strider mot deres etiske regler.

Justisdepartementet sier at de har kontaktet Helse- og omsorgsdepartementet om saken. Det er fordi det har vært snakk om at radiologer ansatt på sykehusene skal ta bildene.

Men da NRK kontakter helsedepartementet, skriver de at det ikke har vært snakk om noe konkret denne høsten.