Kjersti Kaasa har levd med den smertefulle hodepinen siden hun var fire-fem år.
Hun husker at hun lå med kald klut i panna på et mørkt rom i barnehagen.
På skolen måtte hun ligge på en benk bakerst i klasserommet for å bevise for de andre elevene at hun hadde migreneanfall, og ikke skulket.
– Jeg har ikke hatt en hel uke uten fravær mens jeg gikk på skolen. Det er nok vanskelig å forstå at man kan være så plaget av sykdom når man ikke ser syk ut, forteller hun.
Nytt liv
Anfallene ble verre med årene.
I løpet av sine 36 år har hun hatt flest dager med stikkende hodepine og spybøtte ved senga.
Selv å stå opp for å hente smertestillende har vært uutholdelig.
– Å gå glipp av karriere og utdanning er én ting, men ikke å kunne være 100 prosent til stede når ungene mine vokser opp, endret det for meg, sier Kaasa.
Da hun endelig oppsøkte en nevrolog ved en privat hodepineklinikk, ble det starten på et nytt liv.
– En liten revolusjon
Medikamentene Aimovig, Ajovy og Emgality kom på blå resept for et drøyt år siden.
Norske nevrologer skal evaluere medisinene i løpet av året, men leder i Norsk nevrologisk forening, Jana Midelfart Hoff, kan allerede nå melde at mange pasienter så langt har opplevd god effekt.
Hun tror mange migrenepasienter ikke vet at de kan få behandling. Og at mange fastleger kjenner heller ikke til mulighetene for refusjon.
En dose koster 5500–6000 kroner i måneden.
– Det er kjempedyrt hvis du må betale det selv. Men min erfaring er at de fleste som har en lang og lidelsesfull vei, får det innvilget når nevrologen søker om dette, sier Hoff.
Nærmere 20 prosent nordmenn er rammet av migrene og hodepine, forteller hun.
1–3 prosent har kronisk migrene. Det betyr minst 15 dager med hodepine i måneden, åtte av dem med migreneanfall som kan vare mellom 4–72 timer.
Hoff kaller medikamentene en liten revolusjon.
Kan få refusjon
Tidligere har migrenepasienter fått legemidler mot epilepsi, blodtrykk og antidepressiver for å dempe anfallene.
De nye medikamentene er betennelseshemmende og virker mot det som utløses i hjernen ved migreneanfall.
Får Botox i kinnet
Ikke alle migrenepasienter har effekt av medikamentene. For dem kan kanskje Botox være et håp.
NTNU og St. Olavs hospital leder nå et forskningsprosjekt der migrenepasienter får botoxinjeksjon i kinnet. 170 pasienter ved fire av landets sykehus deltar i studien.
Nervegiften kortslutter nerveoverføringene i en nerveknute dypt inn i ansiktet som skaper migreneanfallene.
Pilotstudien viste at behandlingen hjalp migrenepasienter som ikke hadde effekt av andre legemidler.
– Det vi har sett i pilotprosjektet, styrker oss i troen på at dette gir effekt, sier Tore Wergeland Meisingset som koordinerer prosjektet.
Hallelujastemning
Kjersti Kaasa startet med migrenemedisinen i fjor sommer.
– Det var som å slå av en bryter. Den sommeren var det litt hallelujastemning, ler hun.
Siden har effekten variert noe, men antallet dager med anfall er redusert fra 25 i måneden til 5–10.
Det gir håp om et bedre liv.
– I periodene med migrene har jeg levd på potetgull fordi jeg ikke orker mer enn å åpne posen. Jeg har fortsatt noen av de dagene, men de nye medisinene gir meg mulighet til å restituere og bygge kroppen opp igjen, sier hun.