Hopp til innhold

– Du bør ha fri dersom du bor i Søndre Vestfold

Arbeidstagere i Søndre Vestfold kan med støtte fra UNESCO slippe gå på jobb på Sankthansdagen 24. juni, mener middelalderhistoriker Jan Erik Ringstad.

Jan Erik Ringstad

Middelalderhistoriker Jan Erik Ringstad mener det er gode argumenter for at folk som bor i Sandefjord eller i deler av Søndre Vestfold bør ha fri Sankthansdagen.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Årets lyseste dag feires fortsatt stort i Vestfoldskjærgården, men Sandefjord er det aller siste sted igjen i landet som gir størstedelen av sine ansatte fri dagen derpå. En uavbrutt tradisjon siden vikingtida, som nå er under sterkt press.

– Det synes jeg er helt forferdelig. Nå har vi hatt fri den dagen, i hvert fall så lenge jeg har levd. Jeg synes det er tull å ta vekk den dagen, den trenger vi, sier en sandefjordmann til NRK.

Immateriell kulturarv

Mens andre Vestfoldkommuner det siste tiåret har gitt etter for kommersielle krefter og kuttet ut Sankthansdagen som fridag, holder Sandefjord kommune stand enn så lenge.

Nå tilfører historiker Jan Erik Ringstad ny ammunisjon i bevaringsdebatten, nemlig UNESCOs konvensjon om immateriell kulturarv.

– Jeg vil si at det er gode argumenter for at du bør ha fri dersom du bor i Sandefjord eller i deler av Søndre Vestfold, sier Ringstad.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Sankthansbål

Ringstad viser til at tradisjonen med å ha fri på Sankthansdagen har røtter tilbake til vikingtiden. – I Søndre Vestfold har vi hatt dagen uten brudd i over 1000 år, sier Ringstad.

Foto: Hans Petter Reppe / NRK

Ubrutt tradisjon siden vikingtiden

Han forteller at dette er en svært gammel tradisjon.

– Det er en tradisjon som 1000 til 1200 år tilbake i tid. Det var i mange hundre år strengt forbudt å arbeide den dagen, og du fikk bot om du gjorde det. Fram til 1770 var det en av de viktigste helligdagene vi hadde. Da forsøkte det danske fremmedstyret å ta den vekk, og det lyktes de med, bortsett fra i deler av Søndre Vestfold. Her har vi hatt dagen uten brudd i over 1000 år, sier Ringstad.

Ringstad er selv fra Sandefjord og har kontor på Hvalfangstmuseet, rett opp fra båthavna der blomsterpyntede båter hver St.hans legger ut fjorden i en enorm kortesje, som for noen år siden til og med endte i Guinness rekordbok.

Den påfølgende feiringa natta rundt hadde i mange år som konsekvens en babyboom ni måneder senere.

– Ta vare på det særegne

– Jeg tror ikke det finnes eldre eksempler på fortsatt levende immatriell kulturarv i Norge. Nordmenn bør være flinkere til å ta vare på det som er særegent, og her er det et eksempel på det lokalt her, så får andre ta vare på sine lokaltradisjoner der de måtte være, sier Ringstad.

I et brev til staten argumenterer Ringstad grundig for at den lokale fridagen 24. juni er et eksempel på immateriell kulturarv med krav på vern. Og at hvis Norge i det hele tatt mente noe med å ratifisere UNESCO-konvensjonen, ja, så må de her ta konsekvensen av det.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Terje Gansum på Oseberghaugen

Terje Gansum, kulturarvansvarlig i Vestfold fylkeskommune sier at den ekstra fridagen i Søndre Vestfold er et herlig minefelt.

Foto: Freddy Samson Fagerheim / NRK

– Herlig minefelt

Terje Gansum, kulturarvansvarlig i Vestfold fylkeskommune ønsker innspillet fra historiker Ringstad varmt velkommen.

– Dette handler ikke om en type rettferdighet, det handler om en rettighet noen mennesker påroper seg å ha. Ikke hva alle i felleskap skal kunne godta eller ikke godta. Her er vi oppe i et herlig minefelt, som jeg synes er veldig interessant, sier Gamsum.

Professor Odd Are Berkaak ved Universitetet i Oslo, som har jobbet mye med analyse av UNESCO-konvensjonen om immateriell kulturarv, synes forslaget fra Ringstad er morsomt.

Sprelsk og uventet

– Nå kan vi jo tenke litt videre enn tradisjonelt håndtverk og folkemusikk. Det har i veldig liten grad skjedd, slik at jeg synes det er veldig morsomt at det kommer litt sprelske og uventede innkast som hevder at det er andre ting som er immatriell kulturarv, sier Berkaak.

– Har du noen andre eksempler på noen som har snakket om å gjøre noe av det samme som Ringstad gjør i Sandefjord?

– Mosselukta var oppe som et forslag, men det ble latterliggjort umiddelbart og dalte vel ned som et vits. Det hadde vært morsomt om dette ikke dalte ned som et vits. På den annen side tror jeg at de som skapte denne konvensjonen tenkte nok at det var noen mere verdig trengende enn velfødde vestfoldinger som skulle kunne nyte av disse ressursene - men for all del. Heia, heia, sier Berkaak.

Du kan lese mer om professor Berkaaks UNESCO-analyse her.