Brannberedskap i gamle trehus

200 bo-områder i Norge er registrert som trehusbebyggelse som er brannutsatt. Sjefingeniør Terje Olav Austerheim i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap sier det er flere ting som er viktig for å hindre brann.

– Et tilkoblingspunkt for brannvesenet, der de kobler seg på med vann for å få det inn på loftet kan hindre en brann i å spre seg opp på loftet og dermed videre til nabobygg.

Det skal også hindre at glør flyr av gårde med vinden og tenner nye branner slik som det gjorde i Lærdal. Brannvegg i mur og en såkalt vanngardin er andre eksempler på tiltak som kan forhindre at en brann sprer seg.

– Det som er det viktige her er jo å hindre at brannen oppstår. Personer som bor i gamle trehus har et ansvar for at det elektriske anlegget er godt ivaretatt, og at de ikke har lys i nærheten av brennbart materiale.

Det er viktig at de håndterer potensielle tennkilder på en fornuftig måte, sier Austerheim. Han mener sikringstiltak som et tilkoblingspunkt for vann som finnes i Tønsberg mest sannsynlig er et spleiselag der kommunene har stått i bresjen for å etablere en sikring av området.

– Man bør lage en helhetlig brannsikringsplan for området som både går på forebyggende tiltak og også redningsmessige tiltak.

Bør ha en strategi

Austerheim sier brannvesenet bør ha en strategi på hvordan de skal opptre dersom det skulle bryte ut brann i et område der det er gammel trehusbebyggelse.

Hvem bør ta ansvaret for slike trehusområder?

– Det er jo litt av utfordringen. Brannsikkerhet er eierens ansvar, men fordi det er mange bygningseiere med ulike interesser og ulik motivering så mener vi at kommunen bør ta et ansvar slik som det er gjort her i Tønsberg, sier Austerheim.

I tette trehusmiljøer sier Austerheim at det er flere virkemidler som kan brukes.

– Når det kommer til slike områder er det ikke enkeltobjekter som man er opptatt av. Her handler det om å bevare miljøet.