Opplev virtuell hvalfangst

– Det er det nærmeste de aller fleste vil komme disse stasjonene.

Det sier Susan Barr som er seniorrådgiver i polarsaker hos Riksantikvaren.

Onsdag ble én av tre identiske interaktive stasjoner lansert på Hvalfangstmuseet i Sandefjord. På bestilling fra Riksantikvaren har et firma fra New Zealand laserskannet gamle hvalfangststasjoner på Syd-Georgia.

Installasjonene gjør det mulig å oppleve hvalfangsthistorien på en ny måte og viser de to hvalfangststasjonene Leith Harbour og Grytviken.

– Vi fikk dem til å skanne ute og inne, i alle bygningene og alt mulig. Så er det lagt til bilder, intervjuer og filmer, forteller Barr.

Bevarer kunnskapen

De fleste kulturminnene som står på Syd-Georgia vil etter hvert forsvinne i det ugjestmilde området. Direktør for Vestfoldmuseene, Nils Anker, mener prosjektet er avgjørende for at nye generasjoner skal få kunnskap om historien.

– Det er viktig at vi trekker den frem for å vise Norges tilstedeværelse i Antarktis, sier han.

Også på Frammuseet i Oslo og på Grytvikenmuseet på Sør-Georgia blir det lansert tilsvarende installasjoner.

• Les også: – Storhetstida til norsk hvalfangst er forbi

Forsømt historie

Første halvdel av 1900-tallet dro mange nordmenn til den britiske øya nord for Antarktis for å drive med hvalfangst. Mange fant sin arbeidsplass på øya og hvalfangsten her la mye av grunnlaget for at Norge ble en polar stormakt.

Det tror polarrådgiver i Utenriksdepartementet, Else Berit Eikeland, mange glemmer.

– Jeg tror hele historien om norsk tilstedeværelse i Antarktis, og at Norge er ett av landene som faktisk gjør krav på deler av Antarktis, er litt forsømt fra norsk side, sier hun.

Utenriksdepartementet støtter prosjektet økonomisk gjennom Riksantikvaren. Eikeland håper installasjonene vil føre til at flere ungdommer blir interessert i hvalfangsthistorie.

– Skanningen av bygningene gjør det mer levende. Det er viktig både for ungdommene og for folk flest, for å se hvordan hvalfangsttettstedene så ut.