Om strøtanker og strandsnegler

Jeg kommer selvsagt ikke til å sulte i hjel, men jeg kommer nok til å være sulten. Veldig sulten ...

Men såpass får jeg tåle etter at jeg ubetenksomt slengte med leppa en vinterdag da sommeren bare var et fjernt minne. Kort fortalt lanserte jeg ideen om å bo på ei øy i Oslofjorden i ei uke og leve av den maten jeg fant der.

– En glimrende idé, sa sjefen min. Dermed er en impulsiv strøtanke i ferd med å bli en tøff virkelighet.

Drikking og giftige planter

Nå må jeg levere. Det skal jeg forsøke å gjøre med telt, sovepose, fiskeutstyr og en primus. Og ferskvann da. Det kan bli mye drikking for å stagge den verste sulten.

Jeg har brukt de siste dagene på å lese meg opp på hva som finnes av mat der ute mellom svaberg og kratt, og nede i sjøen blant tang og tare.

Dessuten må jeg kunne skille det spiselige fra det uspiselige, kanskje til og med giftige.

Drømme om biff

Det jeg kommer til å savne mest er nok kaffekoppen om morgenen. Det hjelper kanskje om jeg tar et morgenbad isteden? Og kanskje kommer jeg til å drømme om en saftig biff å slenge på grillen og muligens et glass med noe kaldt og sprudlende i? Det blir jo ingenting av den slags ute på øya mi.

• Les også: - Tror jeg kommer til å savne kaffen mest

Hvis jeg er heldig, får jeg en del fisk. Men å spise fisk i fem dager?

Så jeg har tenkt å prøve meg på både kokt strandkrabbe, dampede strandsnegler og noen munnfuller med tang sånn for eksperimentets skyld (og sultens). Til kvelds kan jeg for eksempel lage meg en kopp med varm te laget av granbarskudd.

En slags filosofi?

Jeg vet vel ikke helt hva det er jeg har gitt meg ut på.

Det er et flott land vi bor i, med mat i kjøleskapet, tak over hodet og stort sett alt vi trenger. Men nettopp derfor kan det kanskje være nyttig å utfordre seg selv litt, å plassere seg selv i situasjoner der det kreves at man tenker nytt og kreativt?

I alle fall kan jeg late som at dette er filosofien min bak dette prosjektet ...