I 1905 åpnet Sjømannshjemmet i Stavern, som det heter på folkemunne.
Det var flust av folk å ta av og både krigsseilere, hvalfangere og sjømenn i handelsflåten fylte opp aldershjemmet.
Sånn er det ikke lenger.
Mørke skyer truer i horisonten og daglig leder Kari Solem speider etter andre kandidater.
– Vi prøver å åpne for yrkesgrupper som ligger nær opptil sjømannslivet, sier hun.
Nordsjøarbeidere kan være en aktuell gruppe. Men hun er ikke veldig optimistisk. Behovet som var der i 1905, da eldreomsorg ikke fantes i alle kommuner og sjøfolk ofte var borte i årevis og manglet nettverk når de kom hjem, er ikke der lenger.
MODERNE: I denne delen av Sjømannshjemmet er det venteliste.
Foto: Mette Stensholt Schau / NRKSykehjemsplassene brukes nå like gjerne av Larvik kommunes innbyggere og de eldste leilighetene står til dels tomme.
Selv om det også er venteliste på de mest moderne boligene de råder over.
For den moderne delen av aldershjemmet er mest populær. Brukerne er blitt mer kresne og nå skal brakkene fra 1760-tallet pusses opp for bli bedre egnet til dagens behov.
52 år på sjøen
52 ÅR:Charles Larsen har lang fartstid ute og savner flere sjømenn å dele alderdommen med.
Foto: Mette Stensholt Schau / NRKCharles Larsen har seilt lenge og langt. Etter 60 år i Nederland søkte han seg til Stavern. Selv om han kommer fra Bergen opprinnelig.
Men han ble skuffet.
– Det ble ikke som jeg trodde, sier han.
Maten er bra, de ansatte topp - men sjømennene han så for seg å dele livets alderdom med er ikke så mange som han håpet på og heller ikke så friske. Med sine 81 år er han hjemmets yngste godt og vel.
Helt desperate er de imidlertid ikke ennå på Sjømannshjemmet.
– Det ringte en som hadde seks måneder ute på sjøen og ville ha plass, men da sa jeg nei, smiler Kari Solem. Det var i snaueste laget for å kunne kalle seg sjømann.
