Kan vi stole på wikipedianerne?

Wikipedia er Norges tredje største nettside, ifølge Wikipedia. Et åpent og fritt leksikon som alle kan fylle med kunnskap og hente ut kunnskap.

Men nettstedet oppdateres og modereres i hovedsak av menn. Og tuller du med dem skal du vite at du kan bli utestengt. Landets kommuner og fylker er det.

Du har sikkert gjort det – googlet navnet ditt. Og hvis du har fått treff i Wikipedia, ja, da er du virkelig en person som folk langt utenfor familien kjenner. Det å fjerne liksom-kjendiser er nemlig en av de vanligste slettejobbene for de som sitter og passer på Wikipedia.

Korttidskjendis

Raske fingre farer over tastaturet. Straks finner han et forslag på en ny kjendis.

«Den søte frøken Moen» har noen lagt inn. Hvem nå det kan være.

– I ett minutt var hun kjendis, gliser Lars Åge Kamfjord. Han er en av rundt 150 personer som holder et øye med hva som legges inn av artikler og opplysninger i den norske versjonen. Han har status som moderator. På skjermen foran ham ruller det stadig inn nye oppdateringer som noen må sjekke.

To tastetrykk fra Lars Åge og vekk var den nyopprettede kjendisen . Han er dreven i dette gamet.

Utestengte kommuner

– Landets kommuner og fylkeskommuner er utestengt fra å opprette artikler, forteller Kamfjord. Selv jobber han i Tønsberg kommune til daglig.

Årsaken til at man har restriksjoner på kommunenes og fylkets datamaskiner er at det ofte er ungdom som sitter på skolens pc’er og lager tulleartikler om venner og kjente, forteller han.

– De kaller vi for vandaler og de må vi følge med på.

Full dag på Wikipedia

Bak en dør i en kommunal leilighet i Larvik sitter Morten Bakkeli. Han jobber fra tidlig morgen til middagstid omtrent hver dag. Han er ikke en vandal, han er en leverandør. Noen lønn er det ikke å få for den innsatsen. Men han føler han har mye igjen for timene foran PC’n.

– Jeg har alltid likt å dele mine kunnskaper, jeg vil ikke holde det for meg selv, sier Morten som en forklaring på hva som driver ham.

– Litt sært

– Mitt spesialfelt er norsk populærmusikk på 50-, 60- og 70-tallet og øst-europeisk politikk, forteller Bakkeli.

Han har studert historie ved universitetet og bruker kontakter i Estland, Russland, Latvia og Sør-Korea for å utdype sine artikler om styreformene i disse landene.

– Det er litt sært det jeg driver med, sier han selv.

50-åringen er ikke i arbeid, så det blir mange timer på jobb for Wikipedia-brukerne. Deg og meg.

Typiske menn

De to mennene kjenner ikke hverandre. Men de er typiske for de som lager Wikipedia. 80 prosent av innholdet på Wikipedia skrives av menn . Det får konsekvenser.

Søker du på tv-serien Sex og singelliv får du opp en knapp tekst på bare noen få linjer. Søker du på en mer typisk manneserie som CSI kommer det opp side opp og side ned med detaljer om serien. Universitetet i Minnesota har påpekt dette i en studie. Temaer som er populære hos menn er overrepresentert på Wikipedia.

– Vi har veldig lite om håndarbeid for eksempel, forklarer Kamfjord.

Konkurranse

Det er om å gjøre å være først. Når noen dør eller når regjeringsplasser byttes på, sitter wikipedianerne klar med skjerpet blikk og kaster seg over nettet for å skrive inn siste nytt.

21. februar klokken 11.22 publiserte NRK.no saken om Knut Torbjørn Eggens bortgang. Før den tid hadde det kommet inn flere titalls redigeringer på Eggens Wikipedia-side. Mens pressen har regler for hvordan man formidler nyheter og når, så er det ikke samme regler for Wikipedia. Der er det frivillig innsats som gjelder. Der er det sånne som Lars Åge som forsøker å holde styr på ivrige skribenter.

Les også: Kriger om å melde dem døde på Wikipedia

Til å stole på?

Hver dag bruker noen opplysninger fra Wikipedia enten i journalistikk, i skolerapporter eller i diskusjoner på en pub. Men stemmer det vi leser?

En undersøkelse på en videregående skole i Bergen viste at elevene stolte nærmest blindt på opplysninger de fant på Wikipedia.

Den som skriver har med andre ord makt. Søker du på innsjøen Tinnsjø i Telemark får du opp en artikkel om Tinnsjå . Den lokale uttalen, men ikke riktig, ifølge Store norske leksikon. Bokstavforskjellen har skapt mye diskusjon på siden. Vekselsvis har innsjøen hett det ene og det andre. Akkurat i skrivende stund heter den Tinnsjå på Wikipedia.

Hvordan skal man da vite hva som faktisk er rett?

Trykker du på merkelappen «Vis historikk» øverst i høyre hjørne får du se hvordan artikkelen har vokst og hvem som har skrevet. Men hvem er de?

Ufaglærte

Det er vanskelig å vite hvor kunnskapsrike de som skriver egentlig er på sine felt. De færreste skriver under eget navn. Historikken viser at de fleste har gjemt seg bak et kallenavn. En av dem er Mbakkel2. Han som sitter i Larvik og skriver. Nå vet vi hvem han er.

Morten Bakkeli bestreber seg på å få alt riktig.

– Jeg kan ikke garantere det, men er det feil kommer det korrigering fra andre brukere ganske raskt. Hvis det skjer, er jeg bare glad for det, sier han, og legger til at han liker tanken på at hans arbeid blir lest.

– Det er stort sett amatører som skriver artikler, sier moderator Lars Åge Kamfjord. Han syns det er rart at lærere, professorer og andre med utdannelse innen et felt ikke deltar og deler kunnskap. – Det er jo på vår side folk flest finner svar på det de søker etter, da burde det være interessant for velutdannede å dele sin kunnskap.

Gir ikke anerkjennelse

Førstelektor Lasse Berntzen ved Høgskolen i Vestfold har rettet feil på Wikipedia.

– Det har vært innenfor mitt fagfelt informasjonsteknologi. Han tror det er mange grunner til at hans kollegaer ikke publiserer ting på Wikipedia.

– Det gir mer anerkjennelse for oss å publisere inn mot miljøet enn ut der folk flest leser. Dessuten har det med tid å gjøre. Selv sitter han og forbereder en verdenskonferanse som nettopp handler om digitale og sosiale medier.

Han er likevel imponert over Wikipedia.

– De som samler informasjon og publiserer gjør en kjempejobb det står stor ære av.

Vær skeptisk

Førstelektoren bruker selv Wikipedia. Men med et kritisk blikk.

– Wikipedia er ofte en rask inngang til å finne informasjon om et tema. Så må man grave videre i kildene hvis man ønsker ytterligere trygghet. Han mener fagmiljøene påvirkes av slike åpne nettsteder.

– Før måtte man betale for å få tilgang til publikasjoner som lå på lukkede områder. Nå blir det lagt på åpne steder. Men ikke direkte på Wikipedia. - De kan jo lenke til de stedene vi publiserer.

Tatt av mannen

Det tikker stadig inn nye oppdateringer på skjermen foran Lars Åge Kamfjord. Tømmerfløting du kan komme og se på et nærmere angitt sted.

– Det er ikke nøytralt nok. Dette er lagt inn for å få folk til å besøke en attraksjon, konstaterer overvåkeren. Raske fingre finner rette taster og vekk er lenken.

Ikke godkjent, bestemmer en av de 150 ulønna sjefene på norsk Wikipedia.

Hvem som helst kan opprette en kontor og dele sine kunnskaper. Men ikke om hva som helst.

Les også: Misbrukte wikipedia