– Vi er fornøyde i dobbelt forstand, sier leder av rovviltnemnda i region 2, Jørund Ruud, til NRK.no, og legger til:
– Vi er jo fornøyd med at realitetene er som de er, men vi er også fornøyde med at departementet slutter seg til de vurderingene som den regionale nemnda og fylkesmannen har gjort. Det betyr jo at vi føler at vi er på saklig sett trygg grunn, forteller Ruud.
Les også:
Uenige i vurderingen
Rovviltnemnda i region 2, som omfatter Buskerud, Telemark, Vestfold og Aust-Agder, vedtok 12. mai i år såkalte betingede skadefellingskvoter på 2 gauper, 3 ulv, 1 brunbjørn og 1 jerv. Kvotene gjelder for perioden 1. juni 2014 til 15. februar 2015.
Men dette vedtaket ble påklaget av «Aksjonen rovviltets røst». De var ikke enige i nemndas vurderinger rundt kvotene på bjørn og ulv.
– Når det gjelder ulv, så er jo det som kommer i region 2 streifulver. Det er ingen steder det står at ikke streifdyr skal aksepteres, mener vi. Det skal veldig mye til for at en slik ulv finner en make, etablerer revir og at det blir yngling i region 2. Det har vel aldri skjedd, sier styremedlem i «Aksjonen rovviltets røst», Anne Margrethe Vadder.
– Når det gjelder bjørn da?
– Der klaget vi fordi det for det første ikke er observert bjørn i det området der de har bedt om uttak, og så er det bestandsmålet på bjørn. Det er ikke oppnådd i Norge, forklarer Vadder.
Les også:
Vil ikke true bestanden
Men klagen ble ikke tatt til følge i departementet. I deres vedtak kan man blant annet lese:
«Departementet har i sin avgjørelse lagt vekt på skadehistorikken og skadepotensialet, at regionen ikke har mål om yngling av brunbjørn og ulv, og at effektuering av vedtatte skadefellingskvote i seg selv ikke vil være til hinder for å nå nasjonale bestandsmål for brunbjørn og ulv. En kvote som tillater et uttak på 3 ulver og 1 brunbjørn i region 2 vil ikke true bestandenes overlevelse»
Vadder sier de ikke kan ta akkurat denne saken lenger, men at de vil fortsette å klage på kvotene.
– Vi får dessverre veldig sjelden medhold på klagene, men det har litt med prinsipp å gjøre. Vi tror på en sak og vi kjemper for rovdyrene våre, sier Vadder.
– Hva tenker dere da om dette vedtaket?
– Vi tar det til etterretning som det heter.
I rovviltnemnda har man forståelse for at folk kan reagere på vedtaket.
– Ja det er ikke vanskelig å forstå. Og det er ikke enkle saker, for vi skal ha bestander av de store rovdyrartene i vår fauna og så skal vi samtidig kunne drive beitenæring i naturen. Det betyr at av og til er det rett og slett uløselige konflikter, og jeg forstår godt at noen føler behov for å tale rovdyrenes sak, forklarer Ruud.
Les også:
(Saken fortsetter under bildet)
Ikke fritt fram for jegere
Departementet påpeker allikevel noen ting i sin avgjørelse:
«Departementet viser imidlertid til at Fylkesmannen i hvert enkelt tilfelle der det kan bli aktuelt med skadefelling blant annet skal gjøre en vurdering av om det finnes annen tilfredsstillende løsning for å forhindre tap av beitedyr. Departementet viser dessuten til at de ulver som er definert som genetisk verdifulle så langt mulig skal unntas skadefelling»
Det er uansett ikke slik at enhver person med jegerprøve nå kan gå ut i skogen og jakte på rovdyr.
– Nei definitivt ikke. For det første er dette en generell tillatelse som nå er gitt i form av en mulighet. Men så er det da fylkesmannen som setter i verk. Dette er ganske kraftig administrativt styrt og det er strenge regler knyttet til fagkunnskapen til de som skal jakte. Vi har gjort vårt vedtak, så er det fylkesmannen i det enkelte fylke som sier «Sett i gang», og så er det statens naturoppsyn som organiserer dette, forklarer Ruud.
– Dette er gjort fordi avgjørelsene i de neste leddene skal kunne tas raskere?
– Det er helt korrekt. Nå kan faktisk fylkesmannen og statens naturoppsyn agere i løpet av en halv dag, så er startskuddet gitt.
Én av disse kvotene er allerede i bruk.
– Det vi har konstatert nå er at det er en ulv som har gjort store skader på sauebesetningen i Buskerud, og der er det jakt i gang nå. Den tillatelsen varer frem til 17. juli avslutter Ruud.