I en liten rød smie, langt inne i skogen i Østre Hedrum i Larvik kommune finner vi en av landets få gjenværende smeder.
Jørn Stampe Hansen smir blant annet beslag, porter, hengsler og kunst. I tillegg restaurerer han gamle verk på oppdrag fra store og små kunder.
Det er en del knivsmeder og hobbysmeder i Norge, men den typen smed 50-åringen fra Hedrum er, er det bare 10–15 igjen av i landet. Stampe Hansen, som er tidligere leder av Norsk Smedforening, merker imidlertid at interessen blant unge er økende.
– Mange synes det er spennende å jobbe med rødglødende metall, og det er mange som er kreative og er utrolig flinke til å ta teknikker, sier Stampe Hansen.
- Les også:
– Viktig å føre yrket videre
De fleste faller imidlertid fra, men noen velger å følge drømmen – slik som lærlingen fra Sandefjord videregående skole smeden har hos seg en gang i uka.
– Å bli smed er det han drømmer om og har lyst til. Han var hos meg på et helgekurs og om han ikke var hekta før så var han i hvert fall det etter. Det er fantastisk artig, sier Stampe Hansen.
For det å videreføre det tradisjonsrike yrket er en av drivkreftene. Norsk Smedforening klarte etter hard jobbing å få smedfaget inn i den videregående skolen. Rundt 15 elever er det plass til hvert skoleår ved Hjerleid vgs. på Dovre.
– Der er det muligheter og det må vi markedsføre og utnytte som best vi kan, sier smeden.
- Les også:
– Mister identitet og sjel
Å bevare det gamle og å få folks øyne opp for smiing er en annen av hjertebarna til Stampe Hansen. Kikker du i gamle fotoalbum og sammenligner med i dag, er mye av smedhåndverket bytta ut med industrielle produkter. Fælt, synes smeden.
– Da mister bygningen identitet og sjel. Det er et problem vi har hatt i mange år, og vi prøver å få kunden til å forstå at det som kommer fra smeden er unikt og kan ikke kjøpes i butikken. Det er viktig at folk bruker oss, for det er ikke mange igjen, sier Stampe Hansen.