De skaper stemning i bybildet og kan løfte humøret noen hakk for travle forbipasserende. Men ikke alltid. Av og til kan gatemusikanter være til ren frustrasjon og ergrelse.
For selv om viljen er til stede, kan det være så som så med det musikalske uttrykket.
Les også:
«Begrenset repertoar»
Nylig kunne man lese i loggen til Vestfold politidistrikt at en gårdeier i Tønsberg hadde bedt politiet om hjelp etter enerverende musikk fra en som spilte på trekkspill. Loggen kunne fortelle at «gatemusikeren hadde et svært begrenset repertoar».
– Vi hørte om denne saken og fant ut at vi ville teste ut tålmodigheten til folk i Tønsberg. Hvor ille kan man spille før noen blir forbannet?
Det sier Jitse Buitink og Trond Kanstad Kvalvik fra musikkstedet
. Dermed tok de turen til Tønsberg med ustemte gitarer og gatemusikant-look. Det hørtes slik ut:Ble ikke jagd
Og etter en times rå og tvilsom fremføring av «La Bamba» var pengekassa – kanskje ikke så overraskende – fortsatt tom. Men av en eller annen grunn uteble klagene.
– Vi hadde jo regna med å bli kasta vekk, sier de to. Det skjedde ikke, men så var da heller ikke prestasjonene de verste som er hørt i dette området.
Time etter time, dag etter ...
– Det vi hører nå er ikke vakkert, sier Magne Rønning om den mildt sagt vindskeive fremføringen av den opprinnelig meksikanske folkesangen «La Bamba».
Gullsmedforretningen til Rønning er nærmeste nabo til ett av gatemusikantenes vanligste tilholdssted, og han har derfor lang erfaring med denne typen underholdning.
– De er ofte et hyggelig innslag, men ikke alltid. Det kan bli noe irriterende når de spiller den samme sangen time etter time, dag etter dag og for så vidt også uke etter uke. Kan de en og en halv sang på trekkspill så blir vi litt slitne.
– Så du har hørt det verre enn disse som spiller og synger «La Bamba»?
– Jeg har absolutt hørt verre ja.