Det er lang tradisjon for å importere planter her til lands. De fleste plantene er bare hyggelige å ha hjemme, men er ofte dårlig tilpasset vårt klima og må ha godt stell.

Men så finnes det også planter som er så gode til å tilpasse seg det kalde klimaet i Norge at de sprer seg til områder utenfor hagen. Der etablerer de seg som sjeldne og eksotiske planter i naturen. Noen av disse trives så godt i naturen at de blir en trussel for sine omgivelser og utkonkurrerer den floraen som alt finnes her i landet.

Brosjyre med råd og veiledning

Dette har ført til at fylkesmennene i Vestfold, Telemark, Oslo og Akershus og Østfold, Mattilsynet og Hagelaget har gitt ut er meget innholdsrik og illustrerende brosjyre om disse hagerømlingene.

(Tekst fortsetter under bildet)

Gravmyrt - Gravmyrt, som blant annet finnes rundt Oslofjorden, er en trussel mot rike kogmiljøer, spesielt edelløvskog. - Foto: Agnete Bjelland Tjøm / NRK

Gravmyrt, som blant annet finnes rundt Oslofjorden, er en trussel mot rike kogmiljøer, spesielt edelløvskog.

Foto: Agnete Bjelland Tjøm / NRK

Brosjyren, som er å finne mange steder på Østlandet, tar for seg detaljerte opplysninger om en rekke planter og hvordan disse både opptrer, sprer seg og skal bekjempes i naturen.

I 2007 utarbeidet regjeringen en nasjonal strategi mot fremmede skadelige arter. Den inneholder mål og tiltak. Samme år ble det også laget en artsdatabase – Norsk Svarteliste, som er en oversikt over fremmede arter i Norge.

Mange planter er uønsket

De fleste artene i denne artsdatabasen er omhandlet i brosjyren.

Et godt og veldig synlig eksempel på en plante man ikke ønsker er for eksempel Hagelupin, som i flere år ble sådd ut langs veikanter her i landet. Frøene av disse kan faktisk ligge over 50 år i jorda uten å få redusert spireevne. Dette er en plante som nå ønskes bort. Den er ikke en veldig vanlig hageplante, men finnes i enkelte hager.

(Tekst fortsetter under bildet)

Hagelupiner - Hagelupiner ble tidligere sådd langs veikanter. Nå er de uønsket fordi de truer artsmangfoldet. - Foto: Yngve Tørrestad / NRK

Hagelupiner ble tidligere sådd langs veikanter. Nå er de uønsket fordi de truer artsmangfoldet.

Foto: Yngve Tørrestad / NRK

En plante som lett sprer seg er Rynkerose – kanskje like kjent som Rosa rugosa. Mange kaller den bare for nypebusk. Den stammer opprinnelig fra Nordøst-Asia. Mange kjenner denne flerårige busken som blir rundt 1–2 meter og ofte er plantet i hager og parker i kystnære områder. Den blomstrer gjennom hele sommeren, og på sensommeren vokser det fram varmrøde og kjøttfulle nyper med frø inni.

Frøene spres med fugler som spiser nyper, og i nærheten av vann spres frøene med nyper som faller i vannet. De flyter og blir transportert langt.

Rosa rugosa trives i saltholdig jord og er en betydelig konkurrent som utkonkurrerer det eksisterende stedgene biologiske mangfoldet.

Fagmiljøene ber hageeiere passe på sine planter og sørger for at de ikke sprer seg i naturen. Det kan gjøres ved å ikke plante slike når nye hager anlegges. I flere tilfeller kan det også være lurt å fjerne enkelte av artene fra egen hage.