– Dette er ikke KrF-politikk i det hele tatt. Men det er ikke overraskende at dette kommer fra en Høyre- og Fremskrittsparti-regjering. Det var dette de gikk til valg på.
Det sier Kristelig Folkepartis skolepolitiske talsmann, Anders Tyvand, til NRK.no.
– Det vi ser nå er et budsjett som har et tydelig Høyre- og FrP-stempel. Så er det vår jobb å gi det et tydelig KrF-stempel, og da må det få en mer sosial profil enn det har nå, legger han til.
Les også:
Prioritert krav fra KrF
Høyre og Frp er helt avhengige av støtte fra KrF og Venstre for å ha flertall i Stortinget.
Venstre-leder Trine Skei Grande har allerede varslet at det blir en tøff høst.
– Det vi har sagt på forhånd, og som vi står på fortsatt, det er bistandsprosenten. Vi, som et av verdens rikeste land, har en forpliktelse til å løfte de fattigste i verden ut av nød, sier Tyvand, før han legger til:
– Det skal sies at det er en økning i kroner og øre, men det mangler rundt 680 millioner for å nå målet om én prosent til bistand. Det kommer til å være et prioritert krav fra oss inn i forhandlingene.
Savner målrettede tiltak
Og som skolepolitisk talsmann i KrF, er han langt fra enig i prioriteringene regjeringen har gjort.
– Det er den store satsingen til Solberg-regjeringen. Skole og utdanning. Der savner jeg målrettede tiltak for å løse de utfordringene vi har i skolen i dag. Det legges inn mye midler til etter- og videreutdanning av lærere, og det er bra. Men vi ser få tiltak for å løse utfordringene, forklarer Tyvand.
– Som hva da?
– Det er altfor mange elever som faller av lasset i 1. til 4. klasse. Derfor ønsker vi småskoleløft med flere lærere på de minste elevene, slik at vi får med alle fra starten av.
På forhånd hadde Tyvand uttrykt bekymring for hva budsjettet ville bety for Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Selv om de fikk ca. ti millioner kroner i økte bevilgninger og fem nye stipendiatstillinger, er han ikke udelt positiv.
– Det er tidlig å si om det går bra. Det kuttes i universitet og høgskolesektoren, så jeg ser mange høgskoler er bekymret for driftsbudsjettene fremover. Vi ser en dreining hvor det gis mye til de store universitetene, kanskje på bekostning av de mindre institusjonene, forteller Tyvand.
– Det er jeg fortsatt bekymret for. Det er flott at vi skal satse på de verdensledende miljøene, men vi må ikke glemme de høgskolene som utdanner nordmenn flest.
Les også:
Budsjett som forventet
– Det er et budsjett som er omtrent som vi kunne forvente. De leverer greit på flere av løftene sine, og det er flere saker som jeg mener er gode. Blant annet på samferdsel. Det er mange som har merket seg at det blir én milliard ekstra til jernbanen, sier Tyvand, som er glad for at disse pengene kommer hjemfylket Vestfold til gode.
– Det er jeg veldig glad for. Og så er det mange som er glade for midlene til sykehuset i Vestfold, forklarer han.
Men Tyvand legger ikke skjul på at det er punkter på budsjettet som er trøblete for han som politiker.
– Det er skattelettelser til de som har mest fra før, samtidig som det kuttes til de som har minst. Det at skatteklasse 2 forsvinner vil ramme mange minstepensjonister, og så kutter man barnetillegget i uføretrygden. Det er veldig synd, avslutter han.
