Høye trær må først kappes av i toppen for å sikre en trygg felling. Ofte kommer man til trærne med lift slik at kvister og stamme kan sages fra den.
Mange trær står imidlertid for langt unna vei eller for nærme hus, og da må klatresko og klatresele til. De siste to og et halvt årene har Torgersen hatt akkurat det som fulltidsjobb.
Se video fra en av arbeidsdagene til Torgersen
- Les også:
Lav puls i høyden
Mens de fleste av oss må innrømme at pulsen går et par hakk fortere i høyden, får Torgersen en ekstra ro når han mister bakkekontakten. I store deler av sitt arbeidsliv har hverdagen bestått av å klatre. Først i master for e-verket, nå i trestammer.
– Det største treet jeg har klatret i var ei bjørk som hadde en omkrets på fem og en halv meter og en høyde på 30 meter. Det vanlige er trær som er 15–20 meter høye. De er til gjengjeld ofte tynne i toppen, og det svaier godt når det blir litt vind. Heldigvis liker jeg den følelsen veldig godt, sier en sindig Torgersen.
I tillegg til ro og sindighet, er det viktig med rett utstyr når man står og sager 15 meter over bakken.
Motorsagen som brukes er så lett at den holdes med en hånd, og sikkerhetsbeltet og tau for å rappellere ned stammen er viktig for å gjøre arbeidsoppgaven så trygg som mulig. Likevel kan det gå galt.
- Les også:
Falt to ganger
To ganger har Torger falt fra større høyder. Første gangen var i 1992, og da gikk det utover hendene. Tjue år senere skjedde det igjen. Denne gangen gikk det verst utover ryggen. I etterkant av fallet fikk han klar beskjed fra legen:
– Nå tåler du ikke mer. Dette må du gi deg med, så jeg skal ikke dette mer nå. Men jeg gir meg ikke ennå, jeg skal holde på.
Blir myk
Jobben gir Torgersen mye. Han setter pris på å gjøre en forskjell for dem som lever med for store trær tett innpå seg.
I tillegg sørger klatringen for en myk og sprek kropp – noe som ikke er like lett når alderen begynner å tynge.
– Jeg føler meg veldig vel i både kropp og sinn når jobben er ferdig. Dette kommer jeg til å holde på med så lenge jeg kan henge i en krokete arm og med saga i den avslutter Torgersen.
