Pendlerbloggeren: – Vil ikke bli gjenkjent

Pendlerbloggeren, som ønsker å være anonym, hvorfor skal vi komme tilbake til, er egentlig en motstander av dem som «klager på og syter over togene».

Det vi kan si om pendlerbloggeren er at han er en mann, han tar toget mellom Vestfold og hovedstaden daglig og at han liker å skrive om pendlerlivet.

Etter sju år med pendling, har han hatt mange gode, og mange mindre gode opplevelser på toget. I september startet han bloggen om det han opplever på toget.

Les også:

• Pendlerne samler seg
• NSBs «Flirt» i trafikk

Måtte forandre navnet

I utgangspunktet het bloggen «NSB-BLOGGEN», men det tok ikke mange timene før en av advokatene til NSB tok kontakt og ba ham forandre navnet.

Forklaringen på at NSB og advokaten deres ønsket et navnebytte, var rett og slett frykten for at folk som leter etter elektroniske billetter, eller samfunnsnyttig informasjon om hvordan man krysser toglinjer, havner på et hobbyprosjekt av en blogg i stedet.

Og dermed ble det noen timer nedetid, før bloggen var gjenfødt som pendlerbloggen.

– Til det beste for alle

Pendlerbloggeren sier at det er en idealistisk tanke bak bloggen, og at det han skriver skal være til det beste for både pendlerne og konduktørene.

– Jeg syns det er veldig mye sutring bare det skjer små ting, og det skjer hele tiden. Det er noe å sette pekefingeren på, men det går an å gjøre det med et smil, sier han.

Det som plager pendleren aller mest, er mobil- og nettdekningen på toget.

– Det er ett av de få stedene i landet hvor du faktisk kan miste telefonsignalet helt. Det gjør det vanskelig å jobbe, sier han og legger til:

– Billettsystemet er fullt av feil og mangler, og kronglete løsninger.

Solgte kaffepolletter

Han er heller ikke spesielt begeistret for kaffen. Ikke automaten den kommer fra heller. (se video under) Han reiser i komfortvogna, og med den billetten følger det med to kaffepolletter. Men bloggeren drikker ikke så mye av kaffen om bord, og satt etter hvert igjen med 234 kaffepolletter. De har han etter mye om og men klart å selge på Finn.no.

Da han startet å skrive om pendlerlivet var det mest for sin egen skyld, og aller mest for moro. Nå begynner han imidlertid å få et publikum. Blant andre er det flere konduktører som følger med og kommenterer.

Det meste han formidler gjennom bloggen sin er selvopplevd, men han tar gjerne imot tips. Flere lesere har allerede skrevet til ham om ting han bør ta opp.

Og han understreker: Det er systemet han retter kritikk mot, ikke de som jobber der.

– Jeg prøver å ikke klage. Jeg har respekt for at konduktørene gjør sitt beste, og det blir de som går i fronten for noe som mange oppfatter som et problem. De møter alle de misfornøyde kundene, men de gjør en solid og ordentlig jobb. Det er ikke dem vi skal klage på når ting går galt.

– Hva håper du å oppnå?

– Det er en liten terapi i det å snakke om det alle klager på på en annen måte. Jeg tror jeg får frem de samme tingene som alle de som klager får frem, men på en måte som gjør at det ikke bare er sutring.

Her ser du en av videoene hans:

Ikke redd for å gå tom for stoff

Nå gruer han seg til vinteren.

– Da er det mye trøbbel med forsinka tog, dører de ikke får igjen og is på skinnene, sier pendleren.

– Så jeg er ikke redd for å gå tom for stoff, ler han.

Han ønsker imidlertid å si at ting går fremover, og peker blant annet på at det har blitt færre signalfeil.

– Så ting går fremover, selv om det fortsatt er nok å ta av, sier han.

Pressetalsperson i NSB, Erik Lødding, sier at både ris og ros fra passasjerer ønskes velkommen. Men han legger til at de ikke har kapasitet til å lese blogger, og oppfordrer derfor pendlerbloggeren og andre som vil, til å ta kontakt dersom de vil komme med sine synspunkter. Enten via Facebook, e-post eller på telefon.

– Vi mottar ris og ros daglig. Vi ønsker hele tiden å bli bedre, og ønsker at folk med meninger tar kontakt med oss, sier han.

Vil være anonym

Bloggeren vil altså være anonym, og det begrunner han slik:

– Det blir litt som en restaurantanmelder. Hvis de rundt deg vet hvem du er, får du ikke en autentisk opplevelse. Jeg vil nødig oppleve at konduktører og medpassasjerer kjenner meg igjen, for da er jeg redd jeg ikke får oppleve det jeg ellers gjør.

Så ser du en sittende i samme vogna som deg, med desibelmåler og badetermometer eller annet dokumentasjonsutstyr, så kan det være pendlerbloggeren. Eller Arbeidstilsynet.