Ble lam i ulykke - ønsker å være til nytte: – Jeg er en dårlig taper

Lars Eilerås er odelsgutt til familiens gård i Slagen i Tønsberg. Han gikk på Tomb landbruksskole i Østfold, og var med klassen på tur til Tsjekkia.

Ble lam etter fall fra 4. etasje

Det var 17. april i 2007. Lars gikk i søvne og falt ut av vinduet på skoleinternatet der de bodde.

Han brakk nakken og ble lam fra brystet og ned og i fingrene. Han var bevisstløs i 16 døgn og statistisk sett skulle han ikke overlevd.

Lars er en gutt med pågangsmot. Han har trent seg opp til å fungere på mange områder, men er avhengig av hjelp. Han har personlig assistent noen timer hver dag.

Lars sier han måtte se langt etter å ta over hjemgården som odelsgutt.

– Med det handikap jeg har er det ikke mulig og forsvarlig å overta en så stor gård. Men når jeg har en bror som er motivert og flink så gjør ikke det noe å gi den videre, sier Lars.

Vil så gjerne bidra med noe

Hans store ønske har hele tiden vært å finne noe som gjorde at han kunne bidra. Han har studert sosiologi på Høyskolen i Vestfold, og har nå ett års engasjement ved høyskolen for å være tilrettelegger for funksjonshemmede studenter.

Da han var på en landbruksutstilling sammen med blant andre faren, ble det snakk om muligheten for å kunne finne en passende oppgave for Lars, noe han kunne klare og trives med.

– Jeg har forsøkt mange traktorer og gravemaskiner, men fant til slutt noe annet som var bedre.

Felleskjøpets ledelse synes så godt om pågangsmotet til Lars, at under messa Bedre landbruk ble han overrakt en selvgående gressklipper av det profesjonelle formatet.

Den er tilpasset hans behov, og med bistand fra en nevenyttig far med «Reodor Felgen-egenskaper», har Lars nå et supert redskap som han stortrives med. Nå klipper han plen for «hele slekta og vel så det».

– Følte at målet var nådd

– Jeg overhørte en samtale mellom broren min og faren min, der de var enige om at de til enhver tid måtte sørge for at gressklipperen var i topp stand, så de slapp å klippe plenen. Da følte jeg at jeg hadde nådd det målet jeg hadde, å kunne bidra, sier Lars. Han stortrives på maskineriet.

Det går mot vinter, men Lars tror ikke det blir til å skaffe en snøfreser han kan bruke. Han vil heller kose seg hjemme i huset sitt, som han har tegnet selv, trene, gå på jobb og tenke på neste sommer.

Om det skal det bli noe mer motorisert, må det bli en båt – gjerne med litt fart i, smiler den unge gutten med et pågangsmot og en entusiasme det er mange som kan misunne ham.