Hjelpetelefonen for spilleavhengige fikk i løpet av fjoråret 350 telefoner fra engstelige foreldre.
Foreldre tok kontakt fordi de syntes barna deres spilte for mye dataspill.
Nordre Vestfold distriktspsykiatrisk senter behandler årlig ungdommer som spiller så mye at det går ut over skole, jobb, familie eller venner.
Både hjelpetelefonen og Medietilsynet råder foreldre til tidlig å sette grenser for barn.
Les også:
Tilgjengeligheten skaper utfordringer
Hos familien Bråtasæter i Tønsberg er det ikke dataspilling på søndager.
– Vi har begynt med familieturer. Da gjør vi noe sammen og kommer oss ut, sier mamma Øyunn Bråtasæter.
Sammen med sønnene Oscar (20) og Tito (16) Gulliksen og ektemannen Bjørn Bråtasæter, sitter hun på brygga i Tønsberg og nyter sola.
Familien ble enige om at det skulle være spillefritt én dag i uka. Øyunn Bråtasæter forteller at det var 16-åringen som kom på at den spillefrie dagen kunne tilbringes ute i det fri.
– Det funker greit det. Jeg får ikke noen abstinenser. Det bare er sånn, sier Tito Gulliksen.
Opp gjennom årene har det vært mange diskusjoner om hvor mye ungene skal få spille. Øyunn Bråtasæter forteller at det var lettere å regulere spillingen da familien bodde i Bolivia og måtte på internettkafe for å spille, enn da familien fikk Playstation 2 i stua.
– Da kjempet jeg mer, og måtte passe på klokka. Det var mer slitsomt, men så ble spillkonsollen heldigvis stjålet, ler Øyunn Bråtasæter.
Les også:
Rådgiver Khalid Ezat Azam i Medietilsynet sier det er viktig å regulere spillingen.
– Dataspill er veldig artig og engasjerende. Får man frie tøyler, er det vanskelig å holde seg i skinnet. Mange vil da ta den muligheten de får til å spille, sier Azam.
Frustrerte foreldre
Daglig leder Mette Mohn i Hjelpelinjen for spilleavhengige tar imot telefoner fra foreldre som synes barna spiller for mye dataspill. Særlig etter jule- og sommerferien blir hun kontaktet.
– De synes det tar så mange timer av døgnet. Mange er også bekymret for at det går utover skolen, sier hun.
Også Mohn er opptatt av at foreldre setter grenser.
– Det er viktig for å få gode rutiner rundt spill og hverdag. Jo tidligere det skjer, jo tidligere får barna dette innlært, sier Mette Mohn.
Kommer ikke unna voldelige spill
Hjemme hos familien Bråtasæter har ikke ungene fått spille hva som helst
– Vi har diskutert hva som kan være oppbyggelige og interessante spill, som ikke ensidig går på vold og drap og sånt, sier Bjørn Bråtasæter.
– Klarer dere å unngå voldsbaserte spill?
– Nei, men det er mer snakk om hvor mye vold de inneholder, sier Bjørn Bråtasæter.
Khalid Ezat Azam er opptatt av at foreldre setter seg inn i hva ungene spiller. Han råder foreldre til å snakke sammen og bli enige om regler. For får ikke barn spille hjemme, stikker de bare til vennene.
– Hjem har ulike regler. Så i klasser, i barnehager eller hva det måtte være, er det viktig at foreldre kommer fram til felles regler.
– Unngå avhengighetsstempel
Han sier at for noen blir spillingen et problem. Derfor er det nødvendig med regler og å snakke med barna om det de spiller.
– Hvis man ser at venner faller vekk, aktiviteter faller vekk, døgnrytmen forandrer seg drastisk i hverdagen, bør man ta en prat, sier Khalid Ezat Azam.
Familien Bråtasæter har hatt en regel om to timer spilling i flere år. Nå er regelen innøvd og mor står ikke lenger med noen stoppeklokke.
– 20-åringen styrer det mest selv, og det gjør i grunn han på 16 år også, sier Øyunn Bråtasæter.
– Følger dere regelen om å holde dere innenfor to timer om dagen?
– Som regel, svarer Tito og Oscar Gulliksen.