Hopp til innhold

Barnevernet mener de gjorde en god nok jobb

SANDEFJORD TINGRETT (NRK): Barnevernet snakket ikke med barna etter de første bekymringsmeldingene, men mener likevel de håndterte meldingene på en forsvarlig måte.

Tapt barndom

I RETTEN: Advokat Mette Yvonne Larsen er prosessfullmektig for søsknene.

Foto: Henrik Bøe / NRK

Onsdag var det barnevernets tur til å forklare seg i Sandefjord tingrett.

De mener de gjorde en god nok jobb i møte med de fem søsknene som har saksøkt Sandefjord kommune for 25 millioner kroner for tapt barndom.

Barnevernet mottok flere bekymringsmeldinger mellom 2005 og 2009 om vold og konflikt i familien, men alle sakene ble henlagt.

– Iverksatte undersøkelser

Onsdag forklarte leder for barnevernet i Sandefjord, Laila Sveen Østli, hvilke vurderinger som lå til grunn for de beslutningene barnevernet gjorde.

Hun fortalte blant annet om den første bekymringsmeldingen de fikk gjennom politiet i 2005, hvor den eldste sønnen meldte fra om at far hadde vært voldelig mot mor. Alle barna var hjemme.

– Vi vurderte meldingen som alvorlig og iverksatte undersøkelser, sa Laila Sveen Østli i retten.

Tre måneder senere gjennomførte barnevernet hjemmebesøk. I retten forklarte Østli at de hadde stor tiltro til foreldrene.

– De fremsto som åpne om det som hadde skjedd og de fortalte at de hadde søkt hjelp på familievernkontoret. Deretter avsluttet vi undersøkelsen.

leder for barnevernet i Sandefjord, Laila Sveen Østli

LEDER FOR BARNEVERNET I SANDEFJORD: Laila Sveen Østli.

Foto: Tanita Wassås Kveinå / NRK

Det ble ikke gjennomført samtaler med noen av barna. Hun mener likevel de handlet faglig forsvarlig ut ifra den informasjonen de hadde på det tidspunktet.

– I ettertid kan man se at vi skulle ha undersøkt litt bredere. Blant annet kunne jeg ønske at vi innhentet mer informasjon fra skolene.

Nye hendelser

I retten ville advokat Mette Yvonne Larsen ha svar på hvorfor det tok tre måneder fra de fikk melding om hendelsen til de gjennomførte hjemmebesøket.

Det kunne ikke Østli redegjøre for.

Videre mottok barnevernet nye bekymringsmeldinger. De gjennomførte samtaler med barna for første gang i 2008. Da fortalte barna om voldsepisoder.

De ble tilbudt opphold på familieavdelingen på BUPA, men det ønsket ikke moren, forklarte Østli i retten.

I 2009 fikk de melding om en ny voldshendelse. Faren ble tvangsinnlagt og barnevernet iverksatte nye undersøkelser.

– Vi vurderte at det ikke var behov for akutte vedtak ettersom faren ikke var der lengre.

De gjennomførte imidlertid ingen tiltak etter at de fikk vite at far var hjemme igjen. De rakk ikke fullføre undersøkelsene og iverksette tiltak før moren ble funnet død 29. april 2009.

På spørsmål fra kommuneadvokaten om det noen gang ble vurdert omsorgsovertakelse, svarte Østli:

– Det ble vurdert at vilkårene ikke var til stede. Det er bare beklagelig at det ikke ble dokumentert tilstrekkelig ved sluttførende undersøkelser.

25 millioner kroner

Rettssaken startet i Sandefjord tingrett mandag. Den dagen sa rådmann i kommunen, Gisle Dahn, at kommunen mener barnevernet har håndtert saken på en forsvarlig måte, og at ingen av de fem har krav på erstatning.

Et familiemedlem sa i retten onsdag at hun hadde kontaktet barnevernet flere ganger fordi hun var bekymret for situasjonen i hjemmet. Første gang var i 2008.

– Da fikk jeg beskjed om at de hadde taushetsplikt og ikke kunne si noe om den saken. Jeg fikk sjokk. Jeg ville bare melde min bekymring, sa hun.

Samtalen er ikke journalført hos barnevernet.