Beth Kelly Berg Hope-Johnson (31) har lenge visst at hun er en kvinne, født i en manns kropp. I juni startet hun prosessen med kjønnsskifte.
Da startet hun også med parykk, brystprotester, sminke og kvinneklær. Og reaksjonen lot ikke vente på seg.
Det var Tønsbergs Blad som først omtalte saken.
– Jeg møtte mamma, og det så ut som om hun ventet på at jeg skulle si det. Jeg tror hun hadde skjønt det for lenge siden, sier Hope-Johnson til NRK.no.
– De andre reaksjonene jeg har fått fra venner, sier hun og svelger.
– Vennelista i den virkelige verden og på Facebook har vel egentlig blitt halvert. Men den siste halvdelen som er igjen er såpass ekte og såpass nære at bånd har blitt sterkere.
Hun forteller om folk som har gjort alt fra å gå over veien for ikke å gå på samme side, til å spytte på henne.
– Det er veldig vondt.
Les også:
– Den siste skansen
Noen av hendelsene er så grove at politiet nå er koblet inn.
– Det groveste var en jente som ble sendt av moren sin, bort til mamma. Hvor min mamma, med en hånd på skulderen og trøst i øyet, ble spurt: «Hvor feilet du som mamma?», forteller Hope-Johnson.
Til Tønsbergs Blad sa hun at transpersoner i dag, er der homofile var på 80-tallet. Overfor NRK utdyper hun.
– På 80-tallet var det mange homofile som måtte kjempe for i det hele tatt å bli sett på som likeverdige. Heldigvis har de blitt mer godtatt, selv om de fortsatt har litt igjen. Men transpersoner, vi er den siste skansen, forklarer Hope-Johnson.
Les også:
Prøvd å skjule det
Selv om hun nå er svært åpen om temaet, var det en lang periode der hun forsøkte å skjule hvem hun egentlig er.
– Jeg har visst om at jeg er en jente i en mannskropp siden jeg var syv år.
– Hvordan har de årene vært, når du har holdt det for deg selv?
– Vondt. Når jeg har vært ute blant folk, særlig de siste årene, har jeg dekket meg bak bare mørke klær, mest mulig mannlig. Oppført meg som en mannssjåvinistisk gris for å dekke over sannheten, forteller Hope-Johnson.
Men hun fikk hjelpen hun trengte. Og støtten fra moren har vært spesielt viktig.
– Hun har egentlig visst siden jeg var 16 at noe skurret. Det gjorde at hun klarte å kalle meg datter allerede fra første uken.
Nå er prosessen i gang. Og hun innrømmer at hun nå føler seg mye friere.
– Jeg har fått papirene fra «riksen» nå. Jeg har fått time i mars. Da blir det første samtale. Så det føles veldig fritt, avslutter Hope-Johnson.
