Hopp til innhold

– Lærer mer uten karakterer

Ringshaug ungdomsskole har kuttet ut tallkarakterer på vanlige prøver og innleveringer. Forsker tror flere og flere skoler vil gjøre det samme.

Nasjonale prøver

Elevene på Ringshaug ungdomsskole vet at arbeidet deres blir vurdert, men at det ikke står ett tall nederst på prøven.

Foto: NRK

– Vi følte at tallkarakterene stod i veien for læring, forteller lærer Morten Hogsrød.

Siden i fjor høst har skolen kuttet ut tallkarakterer på småprøver og innleveringer.

Lærerne var lei av at elevene brukte tallet nederst på prøvearket til å sammenligne seg med sidemannen, og at prøven deretter havnet i søpla.

Slipper terningkast

9.-klassingene Helle Rabe Svendsen og Andrea er veldig fornøyde med livet uten karakterer.

– Jeg synes det er mye bedre å høre hva jeg er god til og hva jeg kan bli bedre på, enn å få et tall som egentlig ikke sier meg noe, sier Svendsen.

– Hvis det går dårlig på en prøve, trenger jeg ikke å stresse med det for jeg får en sjanse til å vise hva jeg kan neste gang. Og på fagsamtalen på slutten av året kan jeg rette opp inntrykket før vi får standpunktkarakter, forteller Andrea.

Opplæringsloven sier at skolene bare er pliktige til å gi standpunktkarakterer på slutten av semesteret, og det får de også på denne skolen.

Muntlig fagsamtale

Morten Hoksrød

Morten Hogsrød har lang erfaring som ungdomsskolelærer. Han opplever at elevene lærer seg å bruke kunnskapen på en annen måte når lærerne er opptatt av å måle kompetansemål og ikke teste elevene i faktakunnskap. Han tenker at tallkarakterer har stått i veien for denne måten å tenke på.

Foto: Helena Rønning / NRK

Da lærerne kuttet ut karakterer, innførte de en muntlig fagsamtale i naturfag, samfunnsfag og KRLE.

På Ringshaug er de blitt mer opptatt av å høre elevene i forhold til kompetansemålene som er satt, enn i faktakunnskap fra lærerboka.

– Et eksempel på et slikt mål er: Hvilke tanker oppstod i opplysningstiden og hvilke ettervirkninger det har fått for det moderne Norge?, sier Hogsrød.

– Gjennom samtalene får vi et mye bredere inntrykk av hva elevene faktisk kan.

Både lærere og elever opplever at elevene lærer mer. Men de har ikke forsket på resultatene og de har heller ikke noe sammenligningsgrunnlag.

Stol på følelsen

– Det er flere grunner til at alle på Ringshaug kan stole på følelsen, sier dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Roar Engh. Han har skrevet flere bøker om vurdering i skolen.

Roar Engh

VINN-VINN: Dosent i pedagogikk, Roar Engh, mener undervisning uten karakterer kan gjøre både elever, lærere og foreldre mer bevisste på hva eleven kan og hva som skal til for at eleven kan lære mer. Han tror også at lærere kan bli mer kreative i sine undervisningsmetoder og mer motiverte i sin jobb når de må tenke nytt om vurdering.

Foto: Helena Rønning / NRK

Engh tror flere skoler kommer til kutte ut karakterer.

– All internasjonal forskning på karakterfri undervisning forteller at læringsutbyttet blir bedre, sier han og referer til blant annet forsker Ruth Butlers mangeårige studier på tilbakemelding i skolen.

Han mener også at man med stor sikkerhet kan si at karakterer funker bare som motivasjon for dem som gjør det bra, men de dreper motivasjonen til de som ligger i mellomsjiktet.

– De fleste elever får ikke så god karakter som de ønsker. Med en middelkarakter får de bekreftet at de ikke når opp til det målet samfunnet har satt for dem. Når de får denne bekreftelsen gang på gang, mister de motivasjonen.

NRK opplyser at saken er noe endret etter at den først ble publisert.