Etterlyser mer kompetanse om familievold

Smaadahl underviser ved studiet på Høgskolen i Buskerud og Vestfold, men studiet tilbys kun som videreutdanning. Noe som, ifølge Smaadahl, fører til at kompetansen i hjelpeapparatet blir personavhengig og tilfeldig.

– Denne kompetansen er livsviktig for folk som jobber med mennesker. Slik det er i dag må en enten betale videreutdanningen av egen lomme, eller spørre arbeidsgiver, sier Smaadahl.

Hun, og flere andre fagfolk, har arbeidet med å få studiet inn på pensum i ulike profesjonsstudier i 25 år.

Les også:

• Sønn siktet for drapsforsøk

Lite vektlagt

Andreårsstudent ved barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Joakim Johansen, etterlyser også mer undervisning som handler om vold i nære relasjoner.

– Det veldig lite vektlagt. Vi studentene snakket om det forrige semester at vi ønsket mer kompetanse om dette temaet, blant annet hvordan tegn kan tydes, sier Johansen.

Statssekretær i kunnskapsdepartementet, Bjørn Haugstad, er overrasket over det Johansen sier. Han mener temaet er viktig, og at det skal vektlegges i profesjonsutdanninger som er rettet spesielt mot barn.

Han legger til at dersom studentene føler at ikke temaet gås nøye nok igjennom, bør de snakke med de ansvarlige for utdanningen.

Brukerne får innflytelse

Et eget «vold i nære relasjoner-studie» ser ikke ut til å finnes på pensum for profesjonsutdanningene i dag. Men ifølge Haugstad skal studentene gjennom tematikken.

– Det er et av læringsmålene i disse utdanningene at en skal ha kompetanse til å gjenkjenne tegn på vold. Så vil det alltid være en diskusjon om hvor mye kompetanse som trengs, sier Haugstad.

Han legger til at det for en tid tilbake kom en stortingsmelding, som het «Utdanning for velferd». Der omtales blant annet et nytt system for styring av innholdet i utdanningen.

Innholdet skal blant annet utvikles i dialog med arbeidsplasser og arbeidsgivere, hvor de forteller hva de har behov for. Dette gjelder for eksempel barnehager, skoler og barnevern.

Redd for konsekvensen

På tross av at statssekretæren mener temaet er vektlagt i dagens profesjonsutdanninger, ønsker Smaadahl seg et eget studiet.

– Det har allerede fått, og kan også i fremtiden få store konsekvenser dersom ikke sykepleiere, barnehagelærere og andre som jobber med barnefamilier innehar den riktige kompetansen, sier Smaadahl.

Hun mener at mangel på kunnskap kan gjøre det lettere å bagatellisere situasjoner, og dermed ikke melde ifra.

– Dette kan føre til alvorlige hendelser og i verste fall drap, sier Smaadahl.

– Tåler vi flere saker hvor vold i nære relasjoner ender med drap, Haugstad?

– Vi har åpenbart ikke råd til slike saker. Så er spørsmålet om det er innholdet i utdanningen eller andre ting som svikter når barn forsøker å si ifra og ikke blir tatt alvorlig, sier Haugstad.

Han mener det er helt nødvending at personer som jobber med barn har riktig kompetanse. Grunnkompetansen må være på plass slik at meldinger blir sendt, og saker tatt på alvor.

– Vil departementet se nærmere på om temaet «vold i nære relasjoner» er godt nok dekket i dagens pensum?

– Vi er opptatt av å få systemet til å virke, og å få til en god og løpende dialog mellom brukerne, utdanningsinstitusjonene og studentene. Jeg mener det er den riktige måten dette kan løses på, sier Haugstad.

Han er opptatt av å presisere at dersom en student opplever å ikke få god nok undervisning, og at han ikke lykkes med en god dialog med utdanningsinstitusjonen, så må vedkommende ta kontakt med departementet, som da vil se på saken.

Ønsker mer kompetanse

Joakim Johansen er klar på at han ønsker mer kompetanse innenfor området før han avslutter sin utdannelse om snaue to år.

– Det er så viktig, for det ser ut til å bli bare mer og mer av det. Jeg må kunne føle meg trygg på at jeg kan se tegn på vold når jeg er ferdigutdannet, avslutter Johansen.