– Bør bli en del av en større kommune

Utredningen konkluderer blant annet med at Re vil være prisgitt at øvrige kommuner er interessert i å inngå samarbeidsløsninger, og at kommunestyrets reelle myndighet og styringsmuligheter vil bli svekket.

– Rapporten konkluderer med at det på kort sikt kan være greit å fortsette som egen kommune, men på lang sikt kan det se ut til at det kan bli vanskelig å gi innbyggerne det tjenestetilbudet de forventer, supplerer ordfører Thorvald Hillestad.

Også han tror Re er tjent med å bli en del av en større kommune.

– Da blir vi mer robuste til å kunne yte de tjenestene innbyggerne krever av oss. Det blir stadig etterspurt mer spisskompetanse, og den kompetansen har ikke en liten kommune anledning til å skaffe seg alene. Da må man kjøpe den fra andre.

• Les også: Folk i Re vil være i fred

Ti negative konsekvenser

I desember vedtok kommunestyret å finne ut av konsekvensene ved at Re består som egen kommune.

– Hovedutfordringen med å utrede dette er at det skal vurderes uten at den framtidige kommunestrukturen i Vestfold er klarlagt, og at oppgavene skal løses i et 30-års perspektiv, opplyser kommunen i en pressemelding mandag.

Dersom kommunen ikke slås sammen med andre kommuner og må inngå en rekke interkommunale samarbeider, vil det, ifølge utredningen, innebære:

• at Re vil være prisgitt at øvrige kommuner er interessert og ønsker å inngå samarbeidsløsninger
• at kommunens konkurransekraft og muligheter for å opprettholde og rekruttere relevant kompetanse, vil bli svekket
• en reduksjon i den helhetlige administrative styringen og oppfølgingen av ressursene
• en reduksjon i kommunens regionale påvirkningskraft
• at innbyggerne i Re ikke vil ha påvirkningsmuligheter via sine folkevalgte på mange viktige forhold av betydning for deres hverdagsliv, da beslutninger tas av andre kommuner rundt oss
• at kommunestyrets reelle myndighet og styringsmuligheter vil bli svekket
• at det blir mindre interessant å være lokalpolitiker
• at kommunen går glipp av store statlige omstillingsmidler og en garanti for å beholde dagens inntekter fra staten
• at kommunen går glipp av en antatt stordriftsfordel og reduserte administrasjonskostnader ved en sammenslåing
• at nye kutt må komme innenfor begrensede områder som kommunestyret har full råderett over. For eksempel kultur, barnehage eller skole. Alternativt må eiendomsskatten økes

Utredningen skal behandles politisk i kommunestyret i september.

• Les også: Nye Sandefjord kommune får 70 millioner
• Les også: Andre vil lære av SAS-kommunene