– Besøksforbud er en falsk trygghet

– Det er slitsomt å leve sånn, men vi har lært oss til å være trygge i vårt eget hjem, bare døra er låst, sier Trine Beate Pettersen til NRK.

Hun forteller at hun og familien hennes har blitt truet og sjikanert av en annen kvinne i tre år. Den truende kvinnen har blitt idømt besøksforbud fire til fem ganger. Hvert forbud har vart i fem til seks måneder.

Pettersen forteller at kvinnen har forholdt seg rolig under besøksforbudet, men at det har skjedd skremmende hendelser igjen når forbudet har gått ut.

Hun mener derfor at besøksforbud blir en falsk trygghet.

– Hvorfor får ikke slik oppførsel flere konsekvenser for dem som truer, lurer hun på.

• Les også: Den omvendte voldsalarmen er endelig klar til bruk

En henvendelse i uka

Politidirektoratet sitter ikke på noen nasjonale tall på hvor mange som blir ilagt besøksforbud hvert år, men ved Larvik politistasjon, som dekker et område med i underkant av 44 000 innbyggere, får de omtrent en henvendelse i uka som gjelder besøksforbud.

– Det er ganske mange, sier politiadvokat Magnar Pedersen ved Larvik politistasjon.

– En hvilepute for politiet

Trine Pettersen mener at et besøksforbud blir en hvilepute for politiet.

– Jeg tenker at det ikke er nok for politiet å lage et vedtak, når hun allikevel ikke lar barna være i fred på skoleveien. Det blir en sovepute for dem, og jeg skulle ønske de kunne lage en bedre plan for oppfølging og informasjon til oss og skolen.

– Virker forebyggende

– De fleste besøksforbud blir respektert og virker forebyggende for at det ikke skal skje noen straffbare handlinger, sier Pedersen.

– I noen tilfeller vil vi også sikre fornærmede med voldsalarm. I svært betente saker kan politiet patruljere et bestemt område for å øke sikkerheten. Det blir en konkret vurdering av den enkelte sak, fortsetter han.

• Les også: Vil ha fotlenke på voldelige menn

Vil ikke kommentere saken

Pedersen sier at de fleste besøksforbudsakene de behandler er innfløkte.

– Denne konkrete saken er ganske sammensatt, så jeg finner det ikke betimelig å kommentere hverken partene eller saken. Og jeg viser for øvrig til taushetsplikten, fortsetter han.

Trine Pettersen håper flere som er i lignende situasjoner vil fortelle hvordan det oppleves.

– På den måten vil vi kanskje få til bedre ordninger som beskytter oss bedre.