Hyppig bruk av antibiotika kan føre til at bakteriene blir motstandsdyktige, eller resistente, mot medisin.
Regjeringa legger snart fram en ny nasjonal strategi i kampen mot antibiotikaresistens, og helseminister Bent Høie kaller resistensen «en av vår tids største globale helseutfordringer».
– Det er jeg enig i. All moderne medisin baserer seg på virksom antibiotika. Ikke bare infeksjoner, men for eksempel også kreftbehandling og leddgiktsbehandling. I disse tilfellene oppstår det ofte infeksjoner, og da er det avgjørende at pasientene får virksom antibiotika, sier professor Morten Lindbæk fra Tønsberg, leder for Antibiotikasenteret for primærmedisin.
Ifølge Lindbæk ga svenskene langt mer antibiotika enn oss for 20 år siden, deretter reduserte de bruken kraftig. I dag er bruken deres mye lavere enn vårt, derfor mener Lindbæk at vi må lære av svenskene.
– Suksessen deres skyldes særlig det frivillige, landsomfattende nettverket «Strama». Det kartlegger hvordan særlig fastlegene behandler ulike typer infeksjoner. Svenskene selv sier at Strama er årsaken til at de har klart å redusere bruken. Vi trenger en slik organisering i Norge.
Mener sykehusene må gi mindre antibiotika
MÅ REDUSERES: Medisinprofessor Morten Lindbæk er en av dem som er sterkt engasjert i jobben med å redusere antibiotikabruken her til lands.
Foto: Camilla Veka/NRKIfølge Lindbæk gir Strama rapporter tilbake til legene, slik at de kan diskutere seg imellom og bli flinkere til å bruke mindre antibiotika.
I framtida vil en lungebetennelse eller sårinfeksjon ta livet av oss hvis vi ikke klarer å redusere antibiotikabruken.
Her til lands har forbruket ligget ganske stabilt siden 2006.
– For å redusere antibiotikabruken er det viktig at sykehusene gir mindre bredspektret antibiotika, som er den typen som gir mest resistensutvikling, sier Lindbæk.
- Les også:
- Les også:
– Antibiotika er ofte unødvendig
Professoren mener at befolkningen også må informeres om at de ikke kan forvente å få så mye antibiotika i framtida.
– Mange ulike typer vaksiner er i tillegg viktig for å holde bruken nede. Dessuten må bruken selvsagt også reduseres i matproduksjonen og veterinærmedisinen.
Lindbæk mener at vi særlig bør bruke mindre antibiotika i behandling av luftveisinfeksjoner.
– Vanlige infeksjoner som bihulebetennelse og sår hals kan veldig ofte behandles uten antibiotika. Disse skyldes først og fremst virus, og det har ikke antibiotika noen effekt på. Kroppen ordner veldig ofte opp av seg selv også ved mildere infeksjoner med bakterier.
