– Kvinner er mest skeptisk

Det er vanskelig å se for seg May Brit Brudvik (29), på drøye halvannen meter, bak rattet på en av Falcks store bilbergingsbiler. Det hender hun får skeptiske blikk. Men det er jobben hennes og hun elsker den.

Hun hopper ut av bergingsbilen og en skulle ikke trodd hun hadde gjort annet hele livet. Men for tre år siden var May Brit sykmeldt, etter å ha falt og skadet kneet sitt alvorlig i sin forrige jobb, på en bensinstasjon. Firebarnsmoren gikk fra siste svangerskapspermisjon og rett i sykmelding, og i samtaler med NAV ble uføretrygd nevnt som en mulighet.

Men May Brit ville jobbe

– Nav ville utrede meg, undersøke hvor mye arbeidskapasitet jeg faktisk hadde og hva slags jobber jeg kunne gjøre. Uføretrygdspøkelset lå i kroken og skremte meg. Så jeg ble sendt til Fønix i februar 2012. Der lærte jeg hvordan jeg skulle søke jobb, og hvordan jeg kunne fremme mine positive egenskaper, forteller May Brit.

På Fønix traff May Brit Liv Vermelid. Og det var Liv som spurte May Brit; «men hva er det du har lyst til å gjøre da?». May Brit fortalte om faren som alltid hadde kjørt kranbil, og om sin egen drøm om å gå i fars fotspor.

Faktisk hadde hun begynt på mekken, men måttet avbryte skolegangen da det første barnet meldte sin ankomst. Fire barn senere var May Brit klar til å ta tak i drømmen igjen.

Fikk en sjanse

Liv foreslo å ringe BilBjørn, Falcks franchise-driver i nordfylket. BilBjørn hadde ikke åpning for eller kapasitet til å ta inn en lærling akkurat da, men sendte May Brit videre til sin kollega hos Falck i Larvik og Sandefjord. Og Kjetil Nilsen gikk med på å møte May Brit.

– Jeg tok mot til meg, med litt dårlig selvtillit etter år som sykmeldt og småbarnsmamma. Men jeg ringte Kjetil. Etter en fin prat, klarte jeg til slutt å overtale han til å ta ett møte med meg, smiler May Brit.

Liv fra Fønix ble med May Brit til Falck i Larvik, og da møtet var over hadde hun en tre måneders lærlingkontrakt.

– I denne perioden skulle jeg kjøre med de andre bilbergerne i store kranbiler, og jeg kunne ta egne små oppdrag i en Izuzu jeg kunne kjøre på mitt B-sertifikat. Da den første kontrakten gikk ut, fikk jeg en ny kontrakt, denne gangen på seks måneder.

Fra lærling til leder

I løpet av disse månedene begynte hun på skole, på voksenopplæringa, der hun tok yrkessjåførfaget. I september 2012 kjørte hun opp på lastebil, i tillegg til at hun tok bilbergingskurs. I desember var det eksamen i yrkessjåførfaget, en eksamen bestått med glans. Og dagen etter eksamen kjørte hun opp og fikk vogntogsertifikat.

Nå er May Brit fast ansatt som bilberger hos Falck i Larvik. Faktisk er May Brit stasjonsleder, med driftsansvar, personalansvar og faktureringsansvar. Det gikk altså halvannet år fra hun fikk sin første lærlingkontrakt, til hun ble stasjonsleder.

– Det er kult. Jeg har det så bra og trives så godt i jobben min. Tenk om jeg ikke hadde ødelagt kneet mitt, da hadde jeg kanskje jobbet på bensinstasjon ennå. For jeg likte den jobben og. Men dette var drømmen og jeg er så glad og så stolt av meg selv, sier May Brit som oser av yrkesstolthet.

Har ikke angret

Sjefen til May Brit, Kjetil Nilsen, husker godt hva han tenkte da hun ringte og spurte om det var mulig å få til en praksisplass hos ham.

–Jeg tenkte nei! Det er jo ikke et vanlig kvinneyrke. I tillegg var jeg ikke veldig klar for å drive opplæring helt fra bånn i en travel tid, sier han.

Men han lot seg overtale og har ikke angret et sekund. En ting var at hun ikke ga seg, at hun var veldig overbevisende. Men det som vippet sjefen over fra nei til ja, var at faren til May Brit hadde jobbet i bransjen.

– Jeg har bare jobba med menn før, men jeg må si at jeg det er veldig hyggelig å jobbe med en kvinne. Hun har andre verdier og interesser, og får oss gutta til å tenke litt annerledes. I tillegg har hun stålkontroll, alt skal være på stell og hun er helt klart riktig person på riktig plass, sier Kjetil.

Kvinner mest skeptiske

Hvordan reagerer folk da, når de har ringt etter hjelp med bilen, enten det er utforkjøring eller flatt batteri, og May Brit dukker opp for å hjelpe?

– Det er jo 2013, men kvinner er de som er mest skeptiske. Faktisk var det en som nekta å la meg hjelpe henne en gang. Men stort sett er det bare positivt. De som trenger berging vil nok i større grad hjelpe til også, når det er jeg som kommer og ikke en av mine mannlige kolleger, sier May Brit.

Det mest spennende oppdraget hun har fått er å hente en kjempeslange av typen kvelerslange. Politiet tok kontakt med Falck etter at en slange var observert ved en populær fiskeplass i Kvelde.

– Da jeg fikk den telefonen, og måtte reise ut alene, kribla det litt i magen. Jeg var utrolig spent på hvordan den ville oppføre seg, om den kom til være aggressiv. Jeg brukte en løkke og fikk hekta den rundt hodet på slangen. Så var det bare å løfte den opp og legge den i plastkassa. Jeg levde lenge på den opplevelsen, forteller hun.

Gladere mamma

Mannen og de fire barna ser mamma mye mindre nå som hun jobber turnus og er blitt sjef. Hun skryter mannen sin opp i skyene. Det er ingen tvil om at det innimellom blir mye på ham, når May Brit plutselig må rykke ut.

– Men jeg er mer til stede når jeg er hjemme. Jeg er gladere, har mer overskudd og energi til å leke med barna. Jeg er ikke nedfor og rådvill i forhold til hva jeg skal gjøre med livet mitt. Jeg har havna på rett hylle og det kommer alle til gode. Happy wife, happy life, gliser May Brit.