– Pengemangel truer sikkerheten i det norske rettssystemet

Det hevder dommere og direktøren for domstolene.

Sandefjord tingrett er en av tingrettene som havner på lista blant de ti «fattigste» tingrettene i landet.

Ba partene finne løsninger utenfor retten

I fjor høst var situasjonen så vanskelig at sorenskriver Knut Rønning måtte sende ut et brev til parter som ønsket sivile saker inn for tingretten.

I brevet skriver Rønning:

«Tingretten har fått redusert budsjettene og er pålagt nedbemanning i dommerstaben. Som en følge av dette vil ikke Sandefjord tingrett kunne gjennomføre berammelser. Vi oppfordrer brukere til å bruke eksterne meklere og utvise kreativitet for å finne andre arenaer for behandling av saker».

Rønning sier dette var en naturlig konsekvens av den anstrengte økonomien og at han som sorenskriver måtte prioritere straffesaker.

Ser promillekjøring gå foran i køen

En av dem som ble rammet av den dårlige økonomien i Sandefjord tingrett, er huseier Tom-Eddy Grønlund. Han mener huset synker, og har saksøkt utbygger.

For Grønlund handler det om millioner av kroner.

– En føler seg veldig liten og veldig alene, sier Grønlund.

– Dessuten synes jeg det er rart at straffesaker som promillekjøring skal gå foran min sak. For meg handler det om millioner, sier han.

Må ta dommerne på alvor

NRK har snakket med sorenskrivere over hele landet, og signalene er de samme som i Sandefjord.

Dårlig økonomi gjør at sakene hoper seg opp. Dessuten er de sivile sakene blitt vesentlig mer komplisert de siste årene.

Kombinasjonen av flere saker og mer kompliserte saker gjør at stadig flere dommerfullmektiger blir overarbeidet og sykmeldt.

Direktør for domstolsadministrasjonen, Tor Langbach, sier dette kom klart frem under møtet domstolsledelsen hadde i forrige uke.

– Dette er svært alvorlige signaler, sier Langbach.

– Når svært mange av landets sorenskrivere føler at rettssikkerheten nå svekkes, så må vi ta det alvorlig, sier han.

– Får det rettsvesenet vi betaler for

Tall NRK har hentet inn viser at det fra 2008 til 2012 var en økning på 2000 sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene.

Ifølge Langbach har den reelle økningen i budsjettet fra Justisdepartementet i samme periode vært på 4 promille.

– En får det rettsvesenet en betaler for. Med de rammene vi har nå er det ingen tvil om at vi er på vei mot en veldig farlig utvikling, sier Langbach.

Han mener dommere ikke lenger har tid til å fordype seg før de treffer en domsavgjørelse og at dette kan føre til feil dommer i sivile saker.

Støtte fra deler av justiskomiteen

Hans Frode Kielland Asmyhr (Frp) sitter i justiskomiteen. Han var til stede under domstolledermøtet i forrige uke. Asmyhr sier at dommere fra hele landet nå snakker om at den økonomiske situasjonen aldri har vært mer anstrengt for domstolene.

– Det kan virke som at Justisministeren har glemt andre deler av justissektoren enn beredskap og politi de siste årene, sier Asmyhr.

Han mener det er svært viktig å ta signalene fra dommerne på alvor.

– Totalbehovet for domstolene er mellom 300 og 400 millioner kroner. Dette er småkroner i statsbudsjettet, og dette burde statsråden finne penger til med en gang, sier han.

– Domstolene må prioritere som alle andre

Statssekretær Kristin Bergersen (Ap) er lite lysten på å diskutere bevilgninger gjennom media.

– Dette synes jeg at Tor Langbach og domstolsadministrasjonen burde ta direkte med Justisdepartementet og ikke løpe til media, sier Bergersen.

Hun mener overføringene til domstolene er tilstrekkelige.

– De må prioritere og klare seg innenfor de rammene de har, sier Bergersen, som mener at styrkingen i årets budsjett med nesten 20 millioner kroner burde være nok.