Sør-Afrikas president Zuma og statsminister Jens Stoltenberg - Sør-Afrikas president Jacob Zuma deler ikke statsminister Jens Stoltenbergs syn på at NATOs bombing av Libya var nødvendig og i tråd med Sikkerhetsrådets mandat. - Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Sør-Afrikas president Jacob Zuma deler ikke statsminister Jens Stoltenbergs syn på at NATOs bombing av Libya var nødvendig og i tråd med Sikkerhetsrådets mandat.

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Zuma fastholder NATO-kritikken

Sør-Afrikas president Jacob Zuma fastholder sin kritikk av NATOs bombing i Libya og vil ikke delta på kontaktmøtet i Paris torsdag.

– Vi er uenige i måten Sikkerhetsrådets resolusjon ble tolket på, sier Zuma, med klar adresse til Norges og de øvrige NATO-landenes bombing av Libya.

Zuma bekrefter at han har avslått en invitasjon fra Frankrikes president Nicolas Sarkozy om å være på plass når kontaktgruppen for Libya samles til toppmøte i Paris torsdag.

Må ta initiativ

På spørsmål om hvorfor, viste den sørafrikanske presidenten til at det er FN og Den afrikanske unionen som nå må ta styringen i Libya, ikke NATO-landene som har ledet an i bombingen av landet.

– Når vi nå har kommet dit hen at opprørerne har overtatt en stor del av Libya, er det viktig at FN tar initiativet. Dersom enkeltland tar initiativet, vet vi ikke hvor det vil ende, sa Zuma.

Bombekritikk

Norske kampfly slapp 588 bomber over Libya før de ble kalt hjem, noe den sørafrikanske presidenten mener skjedde i strid med FNs resolusjon om å beskytte sivilbefolkningen i landet.

– Bombingen, slik den ble gjennomført, var ikke i tråd med Sikkerhetsrådets resolusjon. Bombene drepte uskyldige mennesker, som resolusjonen var ment å skulle beskytte, slo han fast.

– I stedet for å beskytte sivilbefolkningen, ga bombene opprørerne mulighet til å rykke fram. Dette er galt, sa han.

Uenige

Stoltenberg deler ikke Zumas syn på bombingen.

– Vi følte at det forelå et klart mandat til å bruke militærmakt slik det er gjort i Libya, sa han etter møtet med den sørafrikanske presidenten.

– Det er alltid vanskelig å si hva som kunne ha skjedd dersom vi ikke brukte militærmakt, understreket han.

– Dette er ikke tiden til å diskutere hva vi kunne ha gjort annerledes de siste månedene. Nå må vi diskutere hvordan vi skal komme videre, sett i lyset av den utviklingen vi har sett i Libya, sa Stoltenberg.

Må med

Zuma mener Muammar Gaddafis støttespillere må med i den videre politiske prosessen i Libya, noe opprørerne i landet neppe er enige i.

– Det bør dannes en bredt sammensatt overgangsregjering som kan hjelpe det libyske folk med å oppfylle sine demokratiske drømmer, sa han.

Statsminister Jens Stoltenberg lovet å overbringe budskapet under møtet i kontaktgruppen for Libya i Paris.

– Jeg kommer til å understreke president Zumas hovedbudskap; den viktige rollen FN har når det gjelder å legge til rette for, og støtte opp om den vanskelige prosessen i Libya, og viktigheten av å sørge for en inkluderende politisk prosess i landet, sa Stoltenberg.

LES: Kongelig velkomst for Sør-Afrikas president

LES: Avis: Frankrike får en tredel av Libyas olje

(NTB)

Utvalgte dokumentarer

No. dokumentar. Sumaren 1989 opnar grensa mellom Østerrike og Ungarn nokre dagar. Eit ungt par fra Aust-Tyskland, Gundula Schafitel og Kurt-Werner Schultz, bestemmer seg for å krysse grensa med den seks år gamle sonen. Men før dei når fram, har grensa blitt stengd igjen. Når dei likevel prøver å komme seg over, blir Kurt-Werner skoten og drepen framfor Gundula og sonen. Hendinga får store ringverknader, og blir byrjinga på murens fall.
Am. dokumentar. En surrealistisk og utrolig historie om en flyktig kjærlighetsaffære mellom to fiendtlige supermakter på høyden av den kalde krigen. Denne historien kunne blitt slutten på stillingskrigen lenge før Gorbatsjov. Høsten 1959 drar Sovjetunionens leder, Nikitia Khrusjtsjov, til Washington på det han senere beskriver som sitt livs reise. På samme tid bygde vanlige amerikanske borgere tilfluktsrom i hagene sine i frykt for en russisk atombombe. Khrusjtsjov både forførte og skremte amerikanerne på de to ukene han var på besøk. (Khruschev Does America)
Svensk dokumentar. Da den sovjetiske ubåten U137 gikk på grunn utenfor Karlskrona i Sverige i oktober 1981, var det mange detaljer som aldri kom fram i mediene. Nye opplysninger og vitnemål kaster nå nytt lys over hendelsesforløpet.