Sør-Afrikas president Zuma og statsminister Jens Stoltenberg - Sør-Afrikas president Jacob Zuma deler ikke statsminister Jens Stoltenbergs syn på at NATOs bombing av Libya var nødvendig og i tråd med Sikkerhetsrådets mandat. - Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Sør-Afrikas president Jacob Zuma deler ikke statsminister Jens Stoltenbergs syn på at NATOs bombing av Libya var nødvendig og i tråd med Sikkerhetsrådets mandat.

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Zuma fastholder NATO-kritikken

Sør-Afrikas president Jacob Zuma fastholder sin kritikk av NATOs bombing i Libya og vil ikke delta på kontaktmøtet i Paris torsdag.

– Vi er uenige i måten Sikkerhetsrådets resolusjon ble tolket på, sier Zuma, med klar adresse til Norges og de øvrige NATO-landenes bombing av Libya.

Zuma bekrefter at han har avslått en invitasjon fra Frankrikes president Nicolas Sarkozy om å være på plass når kontaktgruppen for Libya samles til toppmøte i Paris torsdag.

Må ta initiativ

På spørsmål om hvorfor, viste den sørafrikanske presidenten til at det er FN og Den afrikanske unionen som nå må ta styringen i Libya, ikke NATO-landene som har ledet an i bombingen av landet.

– Når vi nå har kommet dit hen at opprørerne har overtatt en stor del av Libya, er det viktig at FN tar initiativet. Dersom enkeltland tar initiativet, vet vi ikke hvor det vil ende, sa Zuma.

Bombekritikk

Norske kampfly slapp 588 bomber over Libya før de ble kalt hjem, noe den sørafrikanske presidenten mener skjedde i strid med FNs resolusjon om å beskytte sivilbefolkningen i landet.

– Bombingen, slik den ble gjennomført, var ikke i tråd med Sikkerhetsrådets resolusjon. Bombene drepte uskyldige mennesker, som resolusjonen var ment å skulle beskytte, slo han fast.

– I stedet for å beskytte sivilbefolkningen, ga bombene opprørerne mulighet til å rykke fram. Dette er galt, sa han.

Uenige

Stoltenberg deler ikke Zumas syn på bombingen.

– Vi følte at det forelå et klart mandat til å bruke militærmakt slik det er gjort i Libya, sa han etter møtet med den sørafrikanske presidenten.

– Det er alltid vanskelig å si hva som kunne ha skjedd dersom vi ikke brukte militærmakt, understreket han.

– Dette er ikke tiden til å diskutere hva vi kunne ha gjort annerledes de siste månedene. Nå må vi diskutere hvordan vi skal komme videre, sett i lyset av den utviklingen vi har sett i Libya, sa Stoltenberg.

Må med

Zuma mener Muammar Gaddafis støttespillere må med i den videre politiske prosessen i Libya, noe opprørerne i landet neppe er enige i.

– Det bør dannes en bredt sammensatt overgangsregjering som kan hjelpe det libyske folk med å oppfylle sine demokratiske drømmer, sa han.

Statsminister Jens Stoltenberg lovet å overbringe budskapet under møtet i kontaktgruppen for Libya i Paris.

– Jeg kommer til å understreke president Zumas hovedbudskap; den viktige rollen FN har når det gjelder å legge til rette for, og støtte opp om den vanskelige prosessen i Libya, og viktigheten av å sørge for en inkluderende politisk prosess i landet, sa Stoltenberg.

LES: Kongelig velkomst for Sør-Afrikas president

LES: Avis: Frankrike får en tredel av Libyas olje

(NTB)

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Ty. dokumentarserie. 100 år etter at krigen braut ut, får vi ei ny historie om dei grufulle åra, ikkje fortalt gjennom makthavarane, men slik 14 personar har skildra opplevingane sine. Dei åtte episodane er sett saman av oppdikta scener, gamle arkivklipp og animasjonar. I første episode er 14 år gamle Marina saman med faren, som er oberst, på ei togreise til fronten. Kunstnaren Käthe Kollwitz og mannen hennar må sjå at sonen deira på 17 vervar seg som soldat til krigen. (Tagebücher des Ersten Weltkrieges) (1:8)
Norsk dokumentar fra 2009. I 2008 dro Anja Breien til Irak for å følge jesidiene, et folk som bekjenner seg en ur-religion etablert før kristendom og islam fikk fotfeste. Deres hellige sted er Lalish Tempel i irakisk Kurdistan, i et dalføre som jesidiene tror var Paradisets dal. Der tilber de solen og ilden, og deres historie overleveres muntlig. Jesidiene er forsøkt utslettet gang på gang gjennom århundrer, i dag aktualisert gjennom trusselen fra ISIL.
Ty. dokumentar. Et sterkt vitnesbyrd fra krigen i Syria. Regissør Talal Derki følger to kamerater som har fått livet snudd på hodet av borgerkrigen: Basset, 19 år, er fotballspiller og sanger. Ossama på 24 er fotograf og pasifist. De drømmer om å få fjernet Bashar al-Assad og demonstrerer for frihet og demokrati. Men når konflikten blir mer voldelig, blir de unge også mer opprørske og tar til våpen. Filmen vant prisen for beste dokumentar på Sundance Film Festival. (Return to Homs)