Sør-Afrikas president Zuma og statsminister Jens Stoltenberg - Sør-Afrikas president Jacob Zuma deler ikke statsminister Jens Stoltenbergs syn på at NATOs bombing av Libya var nødvendig og i tråd med Sikkerhetsrådets mandat. - Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Sør-Afrikas president Jacob Zuma deler ikke statsminister Jens Stoltenbergs syn på at NATOs bombing av Libya var nødvendig og i tråd med Sikkerhetsrådets mandat.

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Zuma fastholder NATO-kritikken

Sør-Afrikas president Jacob Zuma fastholder sin kritikk av NATOs bombing i Libya og vil ikke delta på kontaktmøtet i Paris torsdag.

– Vi er uenige i måten Sikkerhetsrådets resolusjon ble tolket på, sier Zuma, med klar adresse til Norges og de øvrige NATO-landenes bombing av Libya.

Zuma bekrefter at han har avslått en invitasjon fra Frankrikes president Nicolas Sarkozy om å være på plass når kontaktgruppen for Libya samles til toppmøte i Paris torsdag.

Må ta initiativ

På spørsmål om hvorfor, viste den sørafrikanske presidenten til at det er FN og Den afrikanske unionen som nå må ta styringen i Libya, ikke NATO-landene som har ledet an i bombingen av landet.

– Når vi nå har kommet dit hen at opprørerne har overtatt en stor del av Libya, er det viktig at FN tar initiativet. Dersom enkeltland tar initiativet, vet vi ikke hvor det vil ende, sa Zuma.

Bombekritikk

Norske kampfly slapp 588 bomber over Libya før de ble kalt hjem, noe den sørafrikanske presidenten mener skjedde i strid med FNs resolusjon om å beskytte sivilbefolkningen i landet.

– Bombingen, slik den ble gjennomført, var ikke i tråd med Sikkerhetsrådets resolusjon. Bombene drepte uskyldige mennesker, som resolusjonen var ment å skulle beskytte, slo han fast.

– I stedet for å beskytte sivilbefolkningen, ga bombene opprørerne mulighet til å rykke fram. Dette er galt, sa han.

Uenige

Stoltenberg deler ikke Zumas syn på bombingen.

– Vi følte at det forelå et klart mandat til å bruke militærmakt slik det er gjort i Libya, sa han etter møtet med den sørafrikanske presidenten.

– Det er alltid vanskelig å si hva som kunne ha skjedd dersom vi ikke brukte militærmakt, understreket han.

– Dette er ikke tiden til å diskutere hva vi kunne ha gjort annerledes de siste månedene. Nå må vi diskutere hvordan vi skal komme videre, sett i lyset av den utviklingen vi har sett i Libya, sa Stoltenberg.

Må med

Zuma mener Muammar Gaddafis støttespillere må med i den videre politiske prosessen i Libya, noe opprørerne i landet neppe er enige i.

– Det bør dannes en bredt sammensatt overgangsregjering som kan hjelpe det libyske folk med å oppfylle sine demokratiske drømmer, sa han.

Statsminister Jens Stoltenberg lovet å overbringe budskapet under møtet i kontaktgruppen for Libya i Paris.

– Jeg kommer til å understreke president Zumas hovedbudskap; den viktige rollen FN har når det gjelder å legge til rette for, og støtte opp om den vanskelige prosessen i Libya, og viktigheten av å sørge for en inkluderende politisk prosess i landet, sa Stoltenberg.

LES: Kongelig velkomst for Sør-Afrikas president

LES: Avis: Frankrike får en tredel av Libyas olje

(NTB)

Flere utenriksnyheter

Utvalgte dokumentarer

Japansk dokumentar. Kvar og når oppstod det første livet på jorda? Ein stor studie blei nylig starta for å løyse dette store biologiske mysteriet. Forskarane undersøker havområde djupare enn 1000 meter. Hydrotermiske opningar i havbotnen på desse djupa støyter ut vatn med temperaturar over 300 gradar. Teorien er at dette miljøet truleg er nesten det same som da livet blei til på jorda for fire milliardar år sidan. (Deep Sea Expedition - Searching for Life's Origin)
Hassan Dhuhulow kom til Norge da han var en ung gutt. I fjor deltok han i en brutal nedslakting av tilfeldige mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi. Minst 67 mennesker døde. Hva fikk Dhuhulow til å reise fra en rolig, norsk småby for å bli terrorist? Når ble han radikalisert? Vi har fulgt i hans fotspor, og møtt ofrene og de etterlatte i Nairobi.
Norsk dokumentar. Førstkommende søndag går 143 millioner brasilianere til valgurnene i den avgjørende omgangen i årets presidentvalg. Kampen står mellom venstresidens kandidat, president Dilma Rouseff, og sentrum-høyre-kandidaten Aecio Neves. Mye står på spill - også for norsk industri, som har investert store summer i Brasil.