Sør-Afrikas president Zuma og statsminister Jens Stoltenberg - Sør-Afrikas president Jacob Zuma deler ikke statsminister Jens Stoltenbergs syn på at NATOs bombing av Libya var nødvendig og i tråd med Sikkerhetsrådets mandat. - Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Sør-Afrikas president Jacob Zuma deler ikke statsminister Jens Stoltenbergs syn på at NATOs bombing av Libya var nødvendig og i tråd med Sikkerhetsrådets mandat.

Foto: Bendiksby, Terje / Scanpix

Zuma fastholder NATO-kritikken

Sør-Afrikas president Jacob Zuma fastholder sin kritikk av NATOs bombing i Libya og vil ikke delta på kontaktmøtet i Paris torsdag.

– Vi er uenige i måten Sikkerhetsrådets resolusjon ble tolket på, sier Zuma, med klar adresse til Norges og de øvrige NATO-landenes bombing av Libya.

Zuma bekrefter at han har avslått en invitasjon fra Frankrikes president Nicolas Sarkozy om å være på plass når kontaktgruppen for Libya samles til toppmøte i Paris torsdag.

Må ta initiativ

På spørsmål om hvorfor, viste den sørafrikanske presidenten til at det er FN og Den afrikanske unionen som nå må ta styringen i Libya, ikke NATO-landene som har ledet an i bombingen av landet.

– Når vi nå har kommet dit hen at opprørerne har overtatt en stor del av Libya, er det viktig at FN tar initiativet. Dersom enkeltland tar initiativet, vet vi ikke hvor det vil ende, sa Zuma.

Bombekritikk

Norske kampfly slapp 588 bomber over Libya før de ble kalt hjem, noe den sørafrikanske presidenten mener skjedde i strid med FNs resolusjon om å beskytte sivilbefolkningen i landet.

– Bombingen, slik den ble gjennomført, var ikke i tråd med Sikkerhetsrådets resolusjon. Bombene drepte uskyldige mennesker, som resolusjonen var ment å skulle beskytte, slo han fast.

– I stedet for å beskytte sivilbefolkningen, ga bombene opprørerne mulighet til å rykke fram. Dette er galt, sa han.

Uenige

Stoltenberg deler ikke Zumas syn på bombingen.

– Vi følte at det forelå et klart mandat til å bruke militærmakt slik det er gjort i Libya, sa han etter møtet med den sørafrikanske presidenten.

– Det er alltid vanskelig å si hva som kunne ha skjedd dersom vi ikke brukte militærmakt, understreket han.

– Dette er ikke tiden til å diskutere hva vi kunne ha gjort annerledes de siste månedene. Nå må vi diskutere hvordan vi skal komme videre, sett i lyset av den utviklingen vi har sett i Libya, sa Stoltenberg.

Må med

Zuma mener Muammar Gaddafis støttespillere må med i den videre politiske prosessen i Libya, noe opprørerne i landet neppe er enige i.

– Det bør dannes en bredt sammensatt overgangsregjering som kan hjelpe det libyske folk med å oppfylle sine demokratiske drømmer, sa han.

Statsminister Jens Stoltenberg lovet å overbringe budskapet under møtet i kontaktgruppen for Libya i Paris.

– Jeg kommer til å understreke president Zumas hovedbudskap; den viktige rollen FN har når det gjelder å legge til rette for, og støtte opp om den vanskelige prosessen i Libya, og viktigheten av å sørge for en inkluderende politisk prosess i landet, sa Stoltenberg.

LES: Kongelig velkomst for Sør-Afrikas president

LES: Avis: Frankrike får en tredel av Libyas olje

(NTB)

Utvalgte dokumentarer

Norsk dokumentarserie i tre deler. Professor Terje Tvedt har brukt det meste av sitt voksne liv til å forske på Nilen, elven som er livets åre for millioner av mennesker. Nilen renner gjennom elleve land hvor befolkningsvekst, ny teknologi og miljøendringer gjør kampen om vannet stadig mer desperat. I denne serien tar Tvedt en reise gjennom dette gigantiske elvesystemets historie og nåtid, i møte med mennesker og statsledere, fra utløpet i Middelhavet til den hvite Nilens kilde i hjertet av Afrika. (1:3)
Am. dokumentar. Politisk thriller om Sør-Afrikas siste apartheid-president. Frederik Willem de Klerk var en mystisk og svært sammensatt person som gjorde en fascinerende politisk reise. Han var presidenten som slapp Nelson Mandela fri fra fengsel, og fungerte senere som hans visepresident. (The Other Man - F.W. De Klerk and the End of Apartheid in South Africa)
Br. dokumentarserie. I løpet av seks hundre år hadde Det osmanske riket mange ulike leiarar. Rageh Omaar utforskar kontrastane mellom to av dei mest kjende sultanane. Det osmanske riket var eit av dei største og mektigaste imperia i verdshistoria. Vi følgjer utviklinga frå den spede byrjinga på 1200-talet til oppløysinga på midten av 1900-talet. (The Ottomans: Europe's Muslim Emperors) (2:3)