Krimforfatter: – Sør-Afrika er blitt en seriemorder

«Ingen ventet på han. Det var det ingen som hadde gjort siden morens begravelse. Hans tjuesju år gamle mor, skutt fem ganger av halliken sin. To ganger i ansiktet, to ganger i hjertet, én i fitta ...»

Slik starter Margie Orfords kriminalroman, «Pappas jente». Den sørafrikanske forfatteren høster gode kritikker over hele verden. Men hun blir også kritisert for sin voldelige penn, for å beskrive drap og grufulle overgrep i detalj.

– Jeg forstår at de som ikke bor i Sør-Afrika syns romanene mine er voldelige, men virkeligheten er mye verre, sier Margie Orford til NRK.

Ved siden av å være en suksessrik krimforfatter, er den tidligere krimjournalisten også visepresident i sørafrikanske PEN.

Selv mener Orford at bøkene hennes i det minste beskriver volden med en viss estetikk, i motsetning til den virkelige volden i samfunnet hun lever i.

– Når jeg skriver velger jeg én historie, som vekker følelser og oppleves virkelig. Den ene historien blir en representant for de mange tusen som aldri engang når opp som en notis i avisene. Jeg former historien, gir den en dramaturgi og beskriver traumatiske hendelser med en viss estetikk, sier Orford.

– I virkeligheten har volden ingen estetikk, ingen logikk, og som oftest ingen rettferdighet.

• Hør intervju med Margie Orford i Ekko

Øye for øye

Noen historier når opp i mediene. For eksempel da to småjenter på to og tre år ble funnet voldtatt og kvalt på et offentlig toalett i en township utenfor Johannesburg for fire måneder siden.

Eller en gjengvoldtekt av en psykisk utviklingshemmet jente, der gjerningsmennene morer seg med å filme det hele med en mobiltelefon. Jenta trygler forgjeves om å bli spart. I stedet gir de henne 25 cent for «jobben».

• Les også: Dopes og voldtas på narkobuler

Dette er eksempler på historier som har satt sinnene i kok i Sør-Afrika, med krav om at noe må gjøres. Mange mener politiet ikke gjør jobben sin og derfor tar loven i egne hender, med mottoet «en øye for øye, tann for tann.»

– Politiet og justisvesenet har store svakheter. Men når folk tar loven i egne hender blir det ofte enda verre. Det blir lynsjestemning, ute av kontroll, og altfor ofte blir feil øye tatt, sier krimforfatteren.

500.000 voldtekter i året

De aller fleste overgrepene kommer aldri fram i lyset. Statistikken er også uklar. Tallet på anmeldte voldtekter er rundt 60.000 i året. Mens mørketallene antakelig er ti ganger høyere, minst 500.000, ifølge nyhetsbyrået IRIN. De fleste voldtektene blir aldri anmeldt.

En anonym undersøkelse blant sørafrikanske menn underbygger dette. Hver fjerde mann innrømmer at han har voldtatt en eller flere ganger, og det er ingen aldersgrense på ofrene.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Vold mot barn er daglig kost

Hver eneste dag blir tre barn drept. Og hvert tredje minutt voldtas et barn, ifølge en undersøkelse fra den sørafrikanske fagforeningen Solidarity Trade Union.

– Selv om det er vanskelig å bekrefte eksakte tall, er det ingen tvil om at omfanget av drap og seksualisert vold mot barn er dypt sjokkerende, sier Margie Orford.

Forfatteren forteller at hun, som research til boka «Pappas jente», samlet presseklipp fra ni barnedrap som fant sted ulike steder i landet i løpet av to uker.

Drapene ble begått av ulike personer, i ulike sammenhenger, med ulike motiver. Et par av drapssakene ble løst, mens de fleste sakene fortsatt er uløste.

– Det var ingen seriemorder som sto bak. Det var ikke én drapsmann som kunne pågripes slik at saken ble løst, som man ser i kriminalromanene. Det er det sørafrikanske samfunnet som er seriemorderen, mener Orford.

«Rape Town»

Hvis en ser bort ifra land som er i borgerkrig, er Sør-Afrika blitt et av verdens mest voldelige land. Og ikke uten grunn har hjembyen til Margie Orford fått kallenavnene «Rape Town» og «Cape Rape».

På overflaten er Cape Town en sjarmerende by med hvite strender, hyggelige kafeer, jazzfestival og majestetiske Table Mountain. En liten kjøretur unna finner du romantiske vingårder, pingviner og Kapp det gode håp. Og reiser du dit på ferie møter du smil, varme og gjestfrihet.

– De sier at sørafrikanerne er verdens hyggeligste. Med mindre de prøver å drepe deg, sier Margie Orford med et snev av galgenhumor.

Det kan være vanskelig å forstå at menneskene i dette vakre landet kan utføre så ekstremt ondskapsfulle handlinger, ikke bare mot voksne mennesker, men mot barn.

– Jeg tror egentlig ikke at sørafrikanerne er dårligere mennesker enn andre, men vi lever i et samfunn som er dypt traumatisert, sier Orford, som selv har opplevd å bli kastet i fengsel etter å ha deltatt i en demonstrasjon mot apartheidregimet på 1980-tallet.

Den sørafrikanske forfatteren mener at volden går i arv, og at lite blir gjort for å bryte den onde sirkelen. Hun trekker historiske linjer.

– Vi har opplevd slavetiden, kolonisering og apartheid. Ingen av disse systemene satte menneskeverdet og godheten i høysetet. Dette forfølger oss, sier Orford.

– Selv om det er 20 år siden, har apartheidsystemet formet skjelettet av det samfunnet vi har i dag. De svarte ble tvangsflyttet, familier ble splittet opp og fikk ikke leve sammen. Etter flere tiår der familier ble brutt ned, har det mest åpenbare skjedd, sier Ordord og peker på et samfunn i oppløsning.

– Volden er et eget språk

Margie Orford jobbet i over ti år som krimjournalist. Samtidig jobbet hun frivillig i organisasjonen «Rape Crisis», som gir støtte og oppfølging til voldtatte kvinner.

Alt hun så gjennom dette arbeidet sjokkerte henne, og hun bestemte seg for å skrive bøker i stedet for korte artikler.

– 2000 ord i en avis er ikke nok til å forklare HVORFOR, sier Orford.

Hun ønsket å grave dypere for å finne en forklaring på den meningsløse og brutale volden i Sør-Afrika.

– I begynnelsen syns jeg volden var uforståelig. Etter hvert fikk jeg en ide om at volden er eget språk, som også forteller deg mye om andre forhold i samfunnet, sier krimforfatteren.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Størst forskjell mellom fattige og rike

For eksempel er Sør-Afrika i verdenstoppen når det gjelder forskjeller mellom fattige og rike. Selv om apartheid ble avskaffet og politikken endret, så har ikke økonomien endret seg, ifølge Margie Orford.

• Les: På verdenstoppen i ulikhet

– Du har fortsatt de samme forskjellene mellom rike og fattige. Men nå er de rike både svarte og hvite. Og de fattige er enda mer frustrerte og desillusjonerte.

• Les også: – Jeg skulle ønske han ville komme hit for å se

Orford sammenligner Sør-Afrika med Brasil, et mellomintektsland der det også er store forskjeller mellom fattige og rike og ekstremt mye vold.

Hun mener land som Norge og Sverige har mindre vold fordi politikerne fører en god fordelingspolitikk.

– Da vi for 20 år siden fikk et av verdens mest progressive politiske systemer var forventningene høye. Men det hjelper ikke at vi har et fantastisk politisk system, når dagens ledere er gjennomkorrupte og dårlige moralske rollemodeller, sier forfatteren.

• Les også: Presidentsønn etterforskes for bildrap etter å ha krasjet Porschen
• Les også: Skandale etter «Århundrets bryllup»

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Fattige kvinner og barn mest utsatt

Margie Orford forteller at volden gjennomsyrer samfunnet. I de store byer som Cape Town og Johannesburg har kriminelle bander tatt mer og mer kontroll. De fanger opp unge rotløse menn og tilbyr en følelse av tilhørighet som de unge ikke finner andre steder.

I disse gjengene blir vold og brutalitet applaudert, og du voldtar for å vise at du er «mann». Kvinner og barn blir ofrene.

– Fattige kvinner er de aller mest sårbare, kvinner som ikke har råd til å bygge høye murer rundt huset med vakter og dyre alarmsystemer.

Voldtekter også skjer innen familier, i nære relasjoner, innenfor husets fire vegger. Det skjer overalt.

– Og kvinner som selv er blitt misbrukt, er ofte ikke i stand til å beskytte sine egne barn. Så også på individnivå er volden en ond sirkel som er vanskelig å bryte, sier Orford.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

– Politikerne er også overgripere

Forfatteren understreker at overgriperne og drapsmennene kommer fra alle sosiale lag i samfunnet. Hun mener at også den politiske ledelsen i Sør-Afrika er overgripere.

– Vi har antakelig de verste politikerne ved makten akkurat nå. Politikerne er indirekte overgripere, fordi de er korrupte. De bruker ikke statens penger på det de burde, nemlig utdanning, helse, arbeidsmarkedstiltak, bedre politi- og justisvesen og andre tiltak som kunne forebygget volden i samfunnet, sier Orford.

Presidenten selv, Jacob Zuma, har 20 barn med fem forskjellige koner, pluss ett barn utenfor ekteskapet med en 30 år yngre kvinne. 67-åringen har vært innblandet i både voldtektssaker og korrupsjonsanklager.

Og senest forrige uke kom en rapport som viser at han har brukt nærmere 140 millioner offentlige kroner på å pusse opp sitt private palass.

20 år siden håpet

I slutten av april er det 20 år siden Sør-Afrika avholdt sitt første demokratiske valg, der både hvite og svarte kunne stemme. Mandela ble valgt til Sør-Afrikas første svarte president og skapte håp om en bedre fremtid for alle.

De som har sittet ved makten etter Mandela, har ikke klart å skape det samme håpet og samholdet.

– Jeg tror at Mandelas død vil bli sett på som et vendepunkt. Om ti år kan vi kanskje se tilbake og tenke: «Okay. Vi valgte, i Mandelas ånd, en vei mot rettferdighet og likhet.»

– Eller så ser vi bakover og tenker: «Dessverre. Det var korrupsjonen og egoismen som vant» avslutter journalisten, krimforfatteren og aktivisten Margie Orford.