– Det er veldig pinlig at Norge er bedre enn Sverige

En gruppe svenske funksjonshemmede sier de vil flytte til Norge i protest mot «mangel på hensyn til funksjonshemmedes rettigheter i Sverige.»

Svenske funksjonshemmede vil flytte til Norge i protest

Medlemmene i aksjonsgruppen Aktion Norgeflytt sier svenske funksjonshemmede blir diskriminert som følge av utilgjengelighet.

Foto: Aktion Norgeflytt

Onsdag 16. mai troppet sju svenske aktivister i rullestol opp foran den norske ambassaden i Stockholm for å demonstrere mot «mangel på hensyn til funksjonshemmedes rettigheter i Sverige.»

– Vi er her i dag for å gjøre den svenske regjeringen oppmerksom på at vi ikke har de samme mulighetene for å leve som andre borgere her i landet, sier Andreas Green.

– Vi blir daglig utestengt fra restauranter, butikker og kollektivtransport på grunn av manglende tilrettelegging for funksjonshemmede. Vi er lei og orker ikke mer, sier Filip Hansson til NRK.no.

Ble nektet å komme inn på restaurant

Hannson forteller om en kveld han skulle ut og spise middag med en blind venninne.

– Da vi kom frem til restauranten, ble hun nektet å komme inn i restauranten fordi hun hadde førerhunden sin med seg. Det er forskrekkelig å bli behandlet som en andreklasses borger, sier Hansson.

Han mener det er veldig lite som skal til for at funksjonshemmede skal få et mer normalt liv.

– Alt som trengs er små tilpasninger til inngangsdører og noen ramper ved siden av trapper slik at vi kommer oss frem, sier han.

Truer med å flytte til Norge

De sju aktivistene vaiet med det norske flagget og sang den norske nasjonalsangen i anledning av morgendagens grunnlovsfeiring.

Etter demonstrasjonen overleverte gruppen et appellbrev som var undertegnet av samtlige, til den norske ambassaden.

I brevet står det at medlemmene i gruppen Aktion Norgeflytt truer med «å flytte til Norge dersom Sveriges riksdag og regjering ikke tar ansvar og beskytter dem mot den diskriminerende utilgjengeligheten.»

– Hvorfor vil dere flytte til Norge?

– Norge har en diskriminerings- og tilgjengelighetslov som sier at butikker, offentlige steder og kollektivtransport skal tilrettelegge sine lokaler slik at det også blir tilgjengelig for funksjonshemmede, sier Filip Hansson (35) til NRK.no

– Det er pinlig for svenske politikere at Norge er bedre enn Sverige når det kommer til å hindre diskriminering av funksjonshemmede, sier Hansson.

(Artikkelen fortsetter etter sitatet)

Vi är alla privatpersoner med rörelsehinder. Vi är barn, föräldrar, pojk- och flickvänner, partners, gifta, arbetskompisar, studenter. Vi är din granne, vi är dina kompisar, vi är dina anhöriga. Vi har vuxit upp i otillgänglighetens apartheid och vet hur det är att dagligen bli utestängda.

Aktion Norgeflytt

– Kun tomme løfter fra regjeringen

I den norske diskriminerings- og tilgjengelighetsloven som trådte i kraft 1. januar 2009 er det bestemt at manglende tilgjengelighet er å anse som diskriminering.

Det står også at «privat virksomhet rettet mot allmennheten (dette inkluderer butikker og restauranter) har en plikt til å sikre universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjon.»

«Sverige innførte i 1999 lov om ikke-diskriminering av funksjonshemmede i yrkeslivet. Sverige (2002) har også innført diskrimineringsvern på grunn av funksjonsnedsettelse i grunnloven, men slik lovgivning har hovedsakelig symbolsk betydning», står det i et dokument fra 2012, skrevet av det norske arbeidsdepartementet.

Sverige har gjennom sitt EU-medlemskap vedtatt «The European Disability Strategy 2010-2020», som skal bidra til å bedre situasjonen til funksjonshemmede på en rekke samfunnsområder.

– Det har vært flere bestemmelser i Sverige som krever tilgjengelighet til kollektivtransport og offentlige bygninger. Men dette har ikke blitt fulgt opp godt nok, mener Hansson.

– Men flere tiår med politiske løfter har vist seg til å være kun tomme ord. Det er veldig sykt om vi må ty til noe så drastisk som å flytte til Norge for at det skal skje noe, sier Hansson til NRK.

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Den 23 år gamle medisinerstudenten Jyoti Singh ble brutalt voldtatt av seks menn på en buss i Dehli. Hun døde senere av skadene. Hennes fryktelige skjebne utløste sterke protester og gateopptøyer i India, og førte til endringer i loven. Singhs voldtektsmenn snakker ut mens de venter på å bli hengt. Deres verdier og tankesett speiler et skjevt patriarkalsk samfunn som ser på kvinner som annenrangs, og til og med uønsket. (Indias Daughter)
Norsk dokumentar. Konflikten mellom Israel og Palestina handler om at to folkeslag sier "mitt land" om det samme området. Vi møter to sterke kvinner, Fathie som måtte flykte til Libanon i 1948 og ønsker å få dø i sin hjemby Jaffa, og Susi som mistet sine foreldre i Auschwitz og ble smuglet ut av leiren og holdt skjult til krigen var slutt. Nå drømmer hun om en stat forbeholdt jøder. På en stillferdig måte gir filmen et innblikk i de grunnleggende motsetningene som gjør denne konflikten så komplisert. (My Homeland)
Dansk-tysk dokumentar. Dette er historien om hvordan Edward Snowden greide å slippe unna USAs etterretningstjeneste. Etter at han hadde utlevert flere hemmelige dokumenter enn noen gang tidligere i USAs historie, startet en omfattende menneskejakt. Hvordan var det mulig for Snowden å unnslippe? DR har fått unik adgang til å intervjue Snowden som fortsatt sitter i asyl i Moskva, Sarah Harrison fra Wikileaks som hjalp ham under flukten og hans far. Tidligere leder for National Security Agency, Michael Hayden, forteller om hvor mye som sto på spill for USA.