Verdens mest beryktede terroristledere

PRIO-direktør Kristian Berg Harpviken mener at valget av Akhtar Mohammed Mansour som ny leder, er et godt utgangspunkt for fredsforhandlinger med Taliban.

– Politisk regnes han som moderat. Han står nokså nært den avgåtte lederen mulla Omar, men har så vidt jeg forstår det vært den ledende kraften i å søke politiske løsninger på konflikten, sier Harpviken til NTB.

– Skal man vurdere dette ut fra mulighetene for Talibans videre engasjement i fredsforhandlingene, er dette definitivt den best tenkelige løsningen. Mange av de andre mulighetene ville ført til ledere som ser på voldsutøvelse som det eneste verktøyet i den politiske verktøykassen, sier PRIO-direktøren.

Dusør på 10 millioner dollar

Amerikanske myndigheter utlovet en dusør på opptil 10 millioner dollar, eller nesten 82 millioner kroner, til den som kunne formidle opplysninger som kunne føre til pågripelse av mulla Omar. Likevel døde Taliban-lederen før amerikanerne fikk tak i ham.

Den nyslåtte Taliban-lederen er foreløpig ikke på USAs «wanted»-liste. Det er imidlertid disse seks terroristlederne:

Ayman al-Zawahiri (64)

Kort tid etter at Osama bin Laden ble drept i et amerikansk militærraid mot et hus i Abottabad i Pakistan i mai 2011, tok Ayman al-Zawahiri over lederrollen i terrorgruppen Al-Qaida.

Øyekirurgen Zawahiri var lenge Osama bin Ladens høyre hånd og ideologiske rådgiver, og en naturlig etterfølger da den verdenskjente saudiaraberen ble tatt av dage.

Av FBI er han etterlyst for å ha tatt del i terrorangrepene mot de amerikanske ambassadene i Dar es Salaam og Nairobi 7. august 1998. Zawahiri antas også å ha vært en av hjernene bak terrorangrepene 11. september 2001.

Zawahiri er egyptisk statsborger og skal ha vært med på oppstarten av militsgruppen Egyptisk Islamsk jihad, som var aktive på 1990-tallet. Ifølge FBI slo gruppen seg sammen med Al-Qaida rundt 1998.

BBC skriver at Zawahiri trolig befinner seg i grenseområdet mellom Pakistan og Afghanistan. Han er et uttalt mål for amerikansk etterretning og lever trolig i konstant frykt for droneangrep. En av Zawahiris koner og to av deres barn skal ha blitt drept i et luftangrep i 2001, ifølge BBC.

Amerikanske myndigheter er villig til å gi 25 millioner dollar (over 200 millioner kroner) for opplysninger som fører til pågripelse av Zawahiri. Det er per dags dato den største dusøren på «wanted»-listen.

Det er blitt hevdet at ordren om å angripe redaksjonen til den franske satireavisen Charlie Hebdo i januar i år, kom direkte fra Ayman al-Zawahiri.

Saif al-Adel (50 +)

Egypteren Saif al-Adel er i likhet med Ayman al-Zawahiri etterlyst for sin rolle i terrorangrepene mot amerikanske ambassader i Afrika i 1998.

Ifølge The Telegraph skal ubekreftede rykter ha det til at Adel tidligere var offiser i den egyptiske hæren, men at han la dette livet bak seg for å bli med i Zawahiris «Egyptisk Islamsk jihad».

Adel skal ha ledet Al-Qaida i en kort periode mellom Osama bin Ladens død og utnevnelsen av Zawahiri som ny leder. I dag skal han ha en lederrolle høyt oppe i terrorgruppen.

Adel bidro i organiseringen av treningsleire for Al-Qaida i Pakistan, Sudan og Afghanistan på 1990-tallet, skriver The Telegraph. På 1980-tallet skal han ha forlatt Egypt for å delta i krigen mot Sovjet i Afghanistan, ifølge avisen.

Abu Bakr al-Baghdadi (43–44)

I sine barndomsår var han sjenert og et lovende fotballtalent, forteller folk fra Abu Bakr al-Baghdadis daværende omgangskrets til avisa The Telegraph. I dag er irakeren leder for en av verdens mest beryktede terrororganisasjoner – Den islamske stat (IS).

Al-Baghdadi studerte islam og jobbet som prest før han sluttet seg til motstanden mot den amerikanske okkupasjonen av Irak i 2003. Det var denne motstandskampen som senere dannet grunnlaget for opprettelsen av ISI (Den islamske stat i Irak). Under al-Baghdadis styre ekspanderte gruppa fra Irak og inn i Syria. Han endret i 2014 gruppas navn til IS og utpekte seg selv til leder for et muslimsk kalifat.

Al-Baghdadi omtaler også seg selv som Osama bin Ladens etterfølger og har gjennomført en rekke angrep knyttet til sitt løfte om å hevne drapet på den tidligere Al-Qaida-lederen.

Abubakar Shekau (40–50)

Nigerianske Abubakar Shekau tok i 2009 over ledelsen av den islamistiske militante gruppen Boko Haram, som har stått på USAs terrorliste siden 2013. Shekau blir omtalt som den mest brutale drapsmannen i Nigeria noensinne og er av magasinet Times rangert som en av verdens hundre mest innflytelsesrike ledere.

Boko Haram kan oversettes til «vestlig utdannelse er synd», og Shekau har intensivert angrepene på skoler, kirker og moskeer som ikke følger gruppas svært ytterliggående tolkning av islam. Kidnappingen av over 200 skolejenter i april 2014 er et av mange eksempler på Shekaus nådeløshet.

Under Shekaus ledelse har gruppa sverget troskap til terrorgruppa IS i Syria og Irak og utvidet sitt geografiske nedslagsfelt med angrep og kidnappinger også i Kamerun, Niger og Tsjad. Ifølge nyhetsbyrået AFP er Shekau ansvarlig for drap på minst 15.000 mennesker. 1,5 millioner mennesker er i tillegg internt fordrevet som følge av Boko Harams voldshandlinger.

Ahmad Umar (40+)

Ahmad Umar, også kjent som Ahmed Diriye og Abu Ubaidah, ble høsten 2014 erklært som det nye overhodet for den somaliske terrorgruppa Al-Shabaab etter at forgjengeren Ahmed Abdi Godane ble drept i et amerikansk droneangrep.

Umar kommer fra Gedo-regionen i Somalia, nær grensa til Etiopia. Han var på 1990-tallet aktiv i flere militante opprørsgrupper og fikk rykte på seg for å være brutal og hensynsløs mot ikke-muslimer. Umar var Godanes fetter og spesialrådgiver. Ifølge en anonym etterretningskilde sitert av nyhetsbyrået AFP, hadde Umar også en sentral rolle i oppbygningen av Al-Shabaabs etterretningstjeneste Amniyat.

Al-Shabaab er ansvarlig for en lang rekke blodige angrep. Senest i april i år ble 148 mennesker drept da gruppa slo til mot en høyskole i Garissa i Kenya.

Al Shabaabs uttalte mål er å styrte den somaliske regjeringen og innføre islamsk styre, men enkelte fraksjoner ønsker å gå i retning av en mer internasjonal agenda og tettere bånd til Al-Qaida eller IS, ifølge The Economist. Om Umar greier å utøve den samme sentraliserte kontrollen som sin forgjenger, er foreløpig et ubesvart spørsmål.

Sirajuddin Haqqani (40 +)

Den afghanske krigsherren «Siraj» Haqqani er operativ leder for det såkalte Haqqani-nettverket, som er tett knyttet til Taliban og Al-Qaida. Nettverket har som mål å gjenopprette Taliban-styre i Afghanistan.

Ifølge amerikanske myndigheter har Sirajuddin Haqqani erkjent å stå bak planleggingen av angrepet mot Serena hotell i Kabul i 2008, der den norske journalisten Carsten Thommasen var blant de seks drepte. Han har også erkjent å stå bak et drapsforsøk på den afghanske presidenten Hamid Karzai i 2008.

Haqqani antas å befinne seg i de urolige stammeområdene i Pakistan.