Vender Russland ryggen

9. mai er det duket for fest i Moskva. Med pomp og prakt skal verden minnes seieren over Nazi-Tyskland for 70 år siden.

• Les: Erna Solberg ikkje til Moskva 9. mai

Men markeringen på Den røde plass kommer trolig snarere til å bli en ny påminnelse om den dype splittelsen som nå er i Europa, etter den russiske annekteringen av den ukrainske Krim-halvøyen i fjor og den senere innblandingen i konflikten øst i Ukraina.

En viktig markering for Russland

Russiske myndigheter legger stor vekt på årets feiring. De statsstyrte TV-kanalene har hele våren vist programmer som skildrer de sovjetiske styrkenes frigjøring av Øst-Europa og til slutt også Berlin.

Russlands utenriksminister Sergej Lavrov kunngjorde i mars at ledere for en rekke land hadde takket ja til å komme til Moskva, blant dem også Norge. Men når det nå er en knapp måned igjen til stridsvognene og rakettene ruller inn på Den røde plass, tynnes det i rekkene blant statsledere som sier de vil komme til Moskva 9. mai.

• Les: – Putin vil gjøre vesten redd og engstelig med uttalelser om atomvåpen

Sammen i Kirkenes

Den sovjetiske frigjøringen av Finnmark markerte Norge og Russland i fellesskap i Kirkenes i slutten av oktober i fjor. Nå viser norske myndigheter derimot med klar tydelighet at de ikke ønsker å gjøre noe som kan oppfattes som en støtte til dagens russiske politikk.

• Les: – Vår dypeste takknemlighet for frigjøringen av Finnmark

Norges ambassadør til Russland, Leidulv Namtvedt, fikk i fjor beskjed fra sin ledelse i utenriksdepartementet i Oslo om å holde seg borte fra Moskva og Russland 9. mai. Med rene ord boikottet altså Norge den tradisjonelle paraden på Den røde plass i 2014.

Etter det NRK kjenner til er det uklart om den norske ambassadøren i år vil være tilstede på tribunen foran murene av Kreml, selv om mye tyder på at det blir på dette nivået Norge blir representert, i likhet med blant annet Sverige og de andre nordiske landene.

Hollande og Merkel avstår

De fleste internasjonale ledere, med Frankrikes president Francois Hollande og Tysklands Angela Merkel i spissen, har sagt at de ikke kommer til Moskva 9. mai.

• Les: Ettårsdagen for Krim-angrepet blir helligdag

Merkel ankommer riktignok den russiske hovedstaden 10.mai, noe som er et kompromiss som både Tyskland og Russland kan leve med. En total tysk boikott av markeringen av at det er 70 år siden nazismen ble knust, ville trolig vært en for sterk provokasjon fra tysk side.

Kim Jong Un og Xi Jinping stiller

Andre statsledere, som Tsjekkias president, sosialdemokratiske Miloš Zeman, har sagt at de kommer.

«Hvis ikke de sovjetiske soldatene hadde frigjort oss, så hadde vi kanskje vært en del av Tyskland i dag», er president Miloš Zemans begrunnelse for å delta.

Det er forøvrig svært tynt i rekkene av europeiske ledere som kommer til Moskva i mai. Derimot har det vakt stor oppsikt at Nord-Koreas unge diktator Kim Jong Un har sagt at han kommer til Moskva, sammen med Kinas leder Xi Jinping.

Leter etter alternative løsninger

Det er ikke usannsynlig at soldater som har vært involvert i operasjonene i Ukraina vil delta under markeringen på Den røde plass 9. mai. For mange land er det derfor helt uaktuelt å delta.

• Les: USAs øverstkommanderende: – Russland har 12 000 soldater i Øst-Ukraina

Flere land, som Canada, leter derfor etter alternative måter å markere seieren over Nazi-Tyskland på.

Kransnedleggelser andre steder i Moskva har vært diskutert. Det kan blant annet skje i den store Seiersparken, som ble bygget i forbindelse med 50-års markeringen i 1995.

Misforstått og presset

Fra russisk side følger man nøye med i de vurderingene som andre land gjør i forhold til markingen i Moskva. Den store fedrelandskrigen og de enorme ofrene i form av 15 – 20 millioner døde og store materielle ødeleggelser, er en slags samlende ideologi i et land som igjen mener seg misforstått og presset av ytre fiender.

• Se:

  

Russlands president Vladimir Putins store popularitet, med en støtte fra mer enn 80 prosent av befolkningen, bygger mye på at han har lykkes i å samle russerne rundt tanken om at landet nå gjenopplever farene fra krigen og at de dermed må stå sammen for å overleve.

En uteblivelse fra utlandet, ikke minst fra land Russland var alliert med under Andre verdenskrig, vil derfor bli sett på som en bekreftelse på at en ny fare true.

Arbeiderpartiet staker ut en annen kurs

For Vesten er det på den andre siden et dilemma at en tilstedeværelse på Den røde plass kan bli sett på som en indirekte aksept av den russiske politikken overfor Ukraina. For Norge er situasjonen spesielt vanskelig på grunn av de tette kontaktene over den norsk-russiske grensen i nord og alt som er investert i Barentssamarbeidet.

Etter det NRK kjenner til er det nå krefter rundt Arbeiderpartiet som arbeider for en mer fleksibel tilnærming til Russland enn det som Høyre-Fremskrittsparti-regjeringen har lagt opp til.

Reagerte på Ernas ordbruk

Den tøffe ordbruken fra statsminister Erna Solberg, blant annet under møtet med sin russiske kollega Dimitrij Medvedev i forbindelse med Sotsji-OL i fjor, har blitt lagt merke til i Russland. Det vakte også oppsikt at hun etter et besøk i den ukrainske hovedstaden Kiev i fjor ble sitert på at Norge hadde frosset alle politiske kontakter med Russland, et utsagn som seinere ble moderert fra statsministerens kontor.

Den tette direkte kontakten som var mellom daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre og hans russiske kollega Sergej Lavrov er borte, noe som kan by på problemer hvis det skulle oppstå en konfrontasjon, f.eks. i Barentshavet.

De som lenge har jobbet med de norsk-russiske forbindelsene etterlyser derfor en mer åpen tilnærming til dagens fastlåste internasjonale situasjon, der Norge i alt og ett følger den linjen som EU til en hvert tid følger overfor Russland.

Men det som skjer i forbindelse med 9. mai-markeringen i Moskva viser at det så langt er lite som tyder på at Norge ikke vil følge direktivene fra Brüssel, også på dette feltet.