Hopp til innhold

Vellykket første oppskyting for den europeiske romfergen

Den europeiske romorganisasjonen ESAs eksperimentelle romferge ble skutt opp for første gang, kvart på tre i ettermiddag..

Første prøveflygingen av ESAs romferge fra Det europeiske romfartssenteret i Fransk Guyana kl 14. I følge planen skal Adriane IXV lande trygt i Stillehavet etter 100 minutter.

Oppskytingen av ESAs romferge skulle ha startet klokken 14, men den kom først avgårde rundt 14.45. Følg romfergens ferd direkte her.

Romferge på lastebil

Den europeiske romfergen ble 4. februar kjørt til utskytingsrampen i Fransk Guyana.

Foto: CNES/CSG / AFP

Oppskytingen var tre kvarter forsinket på grunn av problem på bakken.

Intermediate eXperimental Vehicle, eller IXV, er navnet på Den europeiske romorganisasjonen ESAs nye romfartøy.

Etter planen skal den skytes opp med bærerakett, lande som et fly, og brukes flere ganger, på samme måte som den nå pensjonerte amerikanske romfergen.

Det var den første prøveflygingen som startet klokken 14.45, da romfergen ble skutt opp fra Det europeiske romfartssenteret i Fransk Guyana. Se kart nederst i saken.

Europeisk romferge skytes opp

Se oppskytingen her.

Passerer nær Norge

Den europeiske romfergen

Rakettarbeidere i arbeid med å klargjøre Den europeiske romfergen før den ble fraktet til utskytingsrampen.

Foto: ESA HANDOUT / MANUEL PEDOUSSAU / AFP

Selv om det er planen at romfergen skal kunne frakte mennesker når den er i drift, er den ubemannet på dagens prøvetur.

Etter oppskytingen i Sør-Amerika skal romfergen være i lav bane rundt jorden i rundt 100 minutter.

Den skal passere i rundt 450 kilometers høyde over kystområdene i Nord-Norge før den krysser Sibir på sin vei mot landingsstedet i det sørlige Stillehavet.

Se ESAs egen animasjon av onsdagens romferd.

Beklager, vi kunne ikke vise innholdet.
Se «Animasjon av romfergens reise» i nytt vindu

Skal teste tilbakevendingen

Det viktigste med dagens romferd er å få prøvet ut om romfergen tåler å vende tilbake til jorden.

Den europeiske romfergen

Den europeiske romfergen er nå på plass i utskytingstårnet.

Foto: HO/CNES / AFP

Friksjonen når et romfartøy møter atmosfæren fører til lavere fart, samtidig som romfartøyet varmes kraftig opp.

Det er noe at det farligste ved en romferd. I 2003 mistet alle de sju astronautene om bord livet da den amerikanske romfergen Columbia brant opp og gikk i småbiter på sin vei gjennom atmosfæren.

– Vi er i stand til å dra ut i rommet, vi er i stand til å være i bane, det vi vil lære i dag er å fullføre sirkelen, å vende tilbake fra bane og er noe av det mest kompliserte innen romfart, sier lederen for IXV-programmet, Giorgio Tumino, til nyhetsbyrået AFP.

På størrelse med en bil

Den europeiske romfergen er langt mindre enn den amerikanske, og er bare på størrelse med en bil.

Etter at det amerikanske romfergeprogrammet ble lagt ned i 2011, er det bare Russland som er i stand til å skyte mennesker opp i verdensrommet og hente dem ned igjen.

Målet er at den europeiske romfergen i fremtiden skal kunne konkurrere med russerne om å sende astronauter ut i rommet.

– I dag flyr våre astronauter i russiske kapsler. Hvis de en dag skal fly med europeisk teknologi, er dette fundamentalt, sier IXV-sjef Tumino.

Europas romfartssenter

SISTE NYTT

Siste nytt