Oppskytingen var tre kvarter forsinket på grunn av problem på bakken.
Intermediate eXperimental Vehicle, eller IXV, er navnet på Den europeiske romorganisasjonen ESAs nye romfartøy.
Etter planen skal den skytes opp med bærerakett, lande som et fly, og brukes flere ganger, på samme måte som den nå pensjonerte amerikanske romfergen.
Det var den første prøveflygingen som startet klokken 14.45, da romfergen ble skutt opp fra Det europeiske romfartssenteret i Fransk Guyana. Se kart nederst i saken.
Passerer nær Norge
Selv om det er planen at romfergen skal kunne frakte mennesker når den er i drift, er den ubemannet på dagens prøvetur.
Etter oppskytingen i Sør-Amerika skal romfergen være i lav bane rundt jorden i rundt 100 minutter.
Den skal passere i rundt 450 kilometers høyde over kystområdene i Nord-Norge før den krysser Sibir på sin vei mot landingsstedet i det sørlige Stillehavet.
Se ESAs egen animasjon av onsdagens romferd.
Skal teste tilbakevendingen
Det viktigste med dagens romferd er å få prøvet ut om romfergen tåler å vende tilbake til jorden.
Friksjonen når et romfartøy møter atmosfæren fører til lavere fart, samtidig som romfartøyet varmes kraftig opp.
Det er noe at det farligste ved en romferd. I 2003 mistet alle de sju astronautene om bord livet da den amerikanske romfergen Columbia brant opp og gikk i småbiter på sin vei gjennom atmosfæren.
– Vi er i stand til å dra ut i rommet, vi er i stand til å være i bane, det vi vil lære i dag er å fullføre sirkelen, å vende tilbake fra bane og er noe av det mest kompliserte innen romfart, sier lederen for IXV-programmet, Giorgio Tumino, til nyhetsbyrået AFP.
På størrelse med en bil
Den europeiske romfergen er langt mindre enn den amerikanske, og er bare på størrelse med en bil.
Etter at det amerikanske romfergeprogrammet ble lagt ned i 2011, er det bare Russland som er i stand til å skyte mennesker opp i verdensrommet og hente dem ned igjen.
Målet er at den europeiske romfergen i fremtiden skal kunne konkurrere med russerne om å sende astronauter ut i rommet.
– I dag flyr våre astronauter i russiske kapsler. Hvis de en dag skal fly med europeisk teknologi, er dette fundamentalt, sier IXV-sjef Tumino.
- Les også: