De mener de fortsatt ikke har fått det de krevde for ett år siden: frihet, demokrati og rettferdighet.
Fredag 11. februar i fjor forlot Egypts president Kairo og reiste til Sharm el-Sheikh.
Demonstrantene som de siste tre ukene hadde samlet seg i stadig større antall på Tahrir-plassen, jublet.
Men kravet om presidentens avgang ble fulgt av andre: rettsoppgjør etter volden og fortgang i arbeidet med reformer og ny grunnlov.
Militærrådet som for fullt tok over styringen av landet etter presidentens avgang, har holdt valg på nasjonalforsamling og varsler presidentvalg i løpet av våren.
En gruppe parlamentarikere skal skrive landets nye grunnlov.
- Les også:
Mange krav
Likevel frykter mange at hæren ikke vil gi fra seg den makten de har hatt i mange tiår.
-Streiken er bare begynnelsen på arbeidet med å ta revolusjonskampen videre, å forbinde politiske og demokratiske krav med sosiale og økonomiske, het det i en erklæring fra 39 ungdomsgrupper før lørdagens markering.
Men selv ikke fagbevegelsens ledere har tro på full oppslutning om aksjonene.
For mange egyptere er lei av gateslagene mellom protestbevegelsen og sikkerhetsstyrkene. De ønsker ro til å skaffe seg sitt daglige brød og få Egypt på fote igjen.
Oppslutningen om lørdagens streik vil gi hint om hvor stor støtte det er til mer revolusjon. Organisasjonene som står bak, sier de vil fortsette aksjonene fram til mai
Mubarak i retten
Så langt er det kun et fåtall som har måttet møte i en rettssal for å svare for voldsbruken mot demonstrantene for ett år siden.
Det gjelder Mubarak selv, hans to sønner Alaa og Gamal, tidligere innenriksminister Habib al-Adly og seks av hans medarbeidere.
- Les også:
Samtidig har det vært nye sammenstøt i gatene. Opptøyene på en fotballstadion i Port Said 1. februar og den påfølgende uroen viser at sinnet og motsetningene fortsatt ulmer i det egyptiske samfunnet.
- Les også: