– Det er svært gledelig, men vil bli krevende

Aung San Suu Kyi har vunnet en plass i nasjonalforsamlingen, opplyser opposisjonen i Myanmar. Kjell Magne Bondevik tror fredsprisvinneren går en krevende tid i møte.

Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi har vunnet parlamentsvalget i Myanmar i dag.

Foto: STAFF / Reuters

Kilde: NRK/NTB

Tilhengerne hennes brøt ut i euforisk jubel da partiet bekreftet at hun har vunnet eit sete i nasjonalforsamlingen, skriver AP.

Dersom seieren blir bekreftet fra offisielt hold, vil det markere et vendepunkt for det sør-asiatiske landet hvor militæret har styrt nesten sammenhengende i et halvt århundre.

Svært glad

Leder for Fredssenteret i Oslo, Kjell Magne Bondevik, sier til NRK.no at han er svært glad for at opposisjonslederen nå er valgt inn i nasjonalforsamlingen.

Kjell Magne Bondevik

Kjell Magne Bondevik har hatt god kontakt med Aung San Suu Kyi om spørsmål om menneskerettigheter.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

– Jeg synes det er svært gledelig at hun er valgt inn, for det var jo dette hun ønsket. Nå er det viktig at hun får flest mulig med seg fra NDL for å få en brukbar parlamentsgruppe rundt seg. For da kan hun oppnå desto mer.

Kjell Magne Bondevik er leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Derfor har den burmesiske fredsprisvinnaren før sendt budskapet sitt til det internasjonale samfunnet via den tidligere norske statsministeren.

Bondevik synes det blir spennende og se hvordan Suu Kyi vil håndtere rollen som parlamentsmedlem, etter lang tid i bitende opposisjon.

– Vil bli krevende for henne

– Arbeidet hennes går inn i en helt ny fase. Tidligere har hun vært en stemme utenfor det politiske system som kan kritisere som hu vil. Nå blir hun jo en del av det politiske system, og da kreves det at hun må fremme sine forslag og motforslag. Det blir en ny og krevende fase for henne.

– Skal du personlig gratulere henne med seieren?

– Ja, jeg har god kontakt inn mot henne og medarbeiderne både på telefon og mail. så jeg kommer nok til å gratulere henne i løpet av de nærmeste dagene.

Husarrest

Aung San Suu Kyi satt i husarrest og stilte ikke som kandidat i 1990. Da militærjuntaen holdt nytt valg i 2010, ble det boikottet av NLD og Suu Kyi.
Valget i 2010 ble vunnet av USDP, et parti som er dannet av tidligere militære og som sikret seg nærmere 80 prosent av stemmene.

Myanmars grunnlov slår fortsatt fast at hver fjerde plass i nasjonalforsamlingen skal være forbeholdt militært personell, direkte utpekt av forsvarssjefen. De militæres parti USDP kontrollerer i dag nærmere 80 prosent av de resterende plassene, og opposisjonen har derfor uansett lite de skulle ha sagt.

Reformer

Søndagens valg markerer likevel et håp om en lysere framtid i Myanmar, der landets president, tidligere general Thein Sein, i fjor uventet åpnet for reformer.
Suu Kyi ble invitert inn i varmen, 600 politiske fanger er siden sluppet fri og regimet har inngått våpenhvile med opprørsgrupper og slakket på kontrollen med mediene i landet.

Observatører og journalister er på plass for å følge suppleringsvalget, og omverdenen vurderer å oppheve sine sanksjoner om det går bra.

Langt fram

Aung San Suu Kyi legger ikke skjul på at det er langt fram, og hun vil neppe nå sitt mål om å reformere grunnloven og riste makten fra de militære og deres støttespillere med det første.

Hun understreker også at valget verken kan sees på som fritt eller demokratisk, men mener likevel at det var riktig av NLD å stille.

Bare 48 av de 1.158 plassene i nasjonalforsamlingen og regionalforsamlingene er på valg i suppleringsvalget søndag, men det markerer likevel et håp om en lysere framtid i Myanmar, der landets president, tidligere general Thein Sein, i fjor uventet åpnet for reformer.

Da militærjuntaen holdt valg i 2010, ble det boikottet av Suu Kyi og hennes parti Nasjonalligaen for demokrati (NLD).

Siste saker

Utvalgte dokumentarer

Br. dokumentar. Den 23 år gamle medisinerstudenten Jyoti Singh ble brutalt voldtatt av seks menn på en buss i Dehli. Hun døde senere av skadene. Hennes fryktelige skjebne utløste sterke protester og gateopptøyer i India, og førte til endringer i loven. Singhs voldtektsmenn snakker ut mens de venter på å bli hengt. Deres verdier og tankesett speiler et skjevt patriarkalsk samfunn som ser på kvinner som annenrangs, og til og med uønsket. (Indias Daughter)
Norsk dokumentar. Konflikten mellom Israel og Palestina handler om at to folkeslag sier "mitt land" om det samme området. Vi møter to sterke kvinner, Fathie som måtte flykte til Libanon i 1948 og ønsker å få dø i sin hjemby Jaffa, og Susi som mistet sine foreldre i Auschwitz og ble smuglet ut av leiren og holdt skjult til krigen var slutt. Nå drømmer hun om en stat forbeholdt jøder. På en stillferdig måte gir filmen et innblikk i de grunnleggende motsetningene som gjør denne konflikten så komplisert. (My Homeland)
Dansk-tysk dokumentar. Dette er historien om hvordan Edward Snowden greide å slippe unna USAs etterretningstjeneste. Etter at han hadde utlevert flere hemmelige dokumenter enn noen gang tidligere i USAs historie, startet en omfattende menneskejakt. Hvordan var det mulig for Snowden å unnslippe? DR har fått unik adgang til å intervjue Snowden som fortsatt sitter i asyl i Moskva, Sarah Harrison fra Wikileaks som hjalp ham under flukten og hans far. Tidligere leder for National Security Agency, Michael Hayden, forteller om hvor mye som sto på spill for USA.