En skitten tradisjon

Obama er avbildet i en tradisjonell drakt i sin fars fødeland - før han kunngjorde sine planer om å stille som presidentkandidat.

Det er helt i orden, likevel blir det bråk.

Skitne valgtriks i USA

Det har til alle tider vært brukt skitne triks i amerikanske valgkamper. Men der en politiker før i tiden kunne komme med æreskrenkende og løgnaktige utsagn om sin motstander, spres rykter og usannheter i dag på Internett.

De plukkes opp og formidles umiddelbart videre av all verdens "tyver" på det elektroniske og digitale marked. Slik er en hel verden orientert før offeret selv har rukket å sette i verk skadereduserende tiltak.

Og uansett hvor dementerte ryktene blir – det henger alltid igjen et snev av "ingen røyk uten ild"-tanker hos enkelte velgere. Og da er hensikten oppnådd.

Motivet er alltid å svekke motstanderen.

Obama – muslim!

Dette har vært en hardnakket påstand i USA siden Obama ble valgt til Kongressen i 2004 og avla eden på Koranen.

Poenget er at det var en annen folkevalgt som gjorde det, men feilkoblingen lever sitt eget liv til tross for at Barack Obama har tilhørt en kristen menighet i Chicago i 20 år.

Når Obama – angivelig - er skummel kandidat til presidentembetet fordi han er muslim, så har det tre årsaker:

1. Barack Obama sr., fra Kenya var muslim. Riktignok av den verslige sorten, men altså muslim. At han forlot sin kone og Barack jr. da sistnevnte var to år gammel og de møttes én gang senere, blir for ryktespredere underordnet.
2. Obamas mor giftet seg med en mann fra Indonesia og flyttet til Djakarta der Obama gikk i offentlig skole, altså basert på muslimske grunnverdier. Dette kunne i andre sammenhenger vært brukt positivt og blitt solgt inn som fremmedkulturell og utenrikspolitisk erfaring, men så kom 11.9.2001 da muslimer angrep USA.
3. Barack Obama, med mellomnavnet Hussein, blir mistenkeliggjort som skap-muslim. Og da er ikke veien til Al Qaida lang i mistenkliggjøringens enkle verden. Derfor er turban-bildet et problem.

Svart lausunge!

Det var budskapet i valgkampen i 2000. John McCain hadde et barn utenfor ekteskap, et svart barn.

Ryktet oppsto like etter at John McCain overraskende hadde feid storfavoritten George W. Bush av banen i primærvalget tidlig på året. Hvordan hente inn 19 prosent på de få dagene frem mot primærvalget i South Carolina, spurte de seg selv i Bush-kampanjen.

Det er aldri blitt bevist, men det er en av de etablerte sannheter i amerikansk politikk at George W. Bush’s nære medarbeider Karl Rove sto bak.

Det fiffige med 2000-ryktet er at det var både røyk og ild. Det var et svart barn som hadde kommet inn i ekteskapet utenfra. John McCain og hans kone Cindy hadde nemlig adoptert en pike, lille Bridget, på et barnehjem i Bangladesh.

Men disse viktige nyansene gikk tapt i ryktespredningen som også hevdet at den tidligere krigsfangen John McCain var ustabil, at han var homo, at kona var narkoman og at han var en skap-liberaler, nærmest en trojansk hest for det demokratiske partiet.

George W. tok avstand fra alle rykter, men vant staten med 11 prosent.

Swiftboating

I 2004-kampanjen opplevde en annen Vietnam-veteran, John Kerry, å bli mistenkeliggjort. USA var i krig i 2004 og trengte en sterk "commander-in-chief".

President Bush avtjente sin verneplikt i heimevernet i Texas på slutten av 60-tallet, mens John Kerry og andre tjenestegjorde i Vietnam. Mens ”W” hadde en svært så enkel - men fullstendig legal, - militærtjeneste, ble John Kerry såret tre ganger og 58.000 amerikanere ble drept.

Mange var motstandere av USAs krigføring i Vietnam og da John Kerry ble dimitert ble han en av de ledende talsmenn for Veteraner mot Krigen.

Mange andre med kamperfaring fra Vietnam så på ham som en forræder, og 30 år senere fikk de sin hevn. Mange av dem hadde vært på såkalte Swift-båter, samme type som John Kerry og visste tilsynelatende mye om hva som hadde skjedd.

De mest konservative av dem organiserte seg, samlet inn penger og iverksatte en gedigen anti Kerry-kampanje der de sådde tvil om hvorvidt han virkelig hadde fortjent de medaljene han var tildelt.

At mannskapet på Kerrys båt, hans overordnede og den militære ledelse fra den gang støttet Kerry hjalp lite. "Swiftboatingen" av Kerry var svært effektiv og bidri sterkt til at George Bush ble gjenvalgt, selv om han tok avstand fra metodene som ble brukt.

Video: Militærtjenesten i fokus

Willie Horton

Den kanskje groveste kampanjen mot en kandidat skjedde i 1988 og bidro til at Ronald Reagans visepresident George H. W. Bush slo demokratenes Michael Dukakis.

Massachusets-guvernøren var en liberaler, hvilket allerede i utgangspunktet gjorde at mange konservative velgere syntes han var suspekt.

I henhold til praksis og regelverk, etter råd fra fengselsmyndigheter og fagpersoner, godkjente guvernørens kontor at Willie Horton kunne løslates på prøve. Det skulle de åpenbart ikke ha gjort, for han stakk av og forbrøt seg på ny. Michael Dukakis fikk skylda, men han forsvarte ordningen med at selv mordere skal få en ny sjanse.

I et land der en presidentkandidat bør være tilhenger av dødsstraff for å bli valgt, er et slikt standpunkt kontroversielt.

I en TV-debatt ble den litt stive og formelle Dukakis spurt om han ville vurdert dødsstraff om kona Kitty ble voldtatt og drept.

Utspørreren har i ettertid hevdet at dette var en utstrakt hånd til den demokratiske kandidaten: Han skulle få anledning til å være varm, personlig og menneskelig.

Men Dukakis svarte nei og fremsto som kynisk. Han forklarte sitt standpunkt, men resonnementet fikk ikke folk med seg. Han ble stemplet som "soft on crime", men følelsekald mot kona.

Og republikanerene utnyttet "Willie Horton-effekten" for alt den var verdt. Det vil si - ikke republikanerene som sådan, men noen anonyme og obskure støttespillere som løp visepresident Bush's ærend, på en måte som Bush kunne ta avstand fra - samtidig som han nøt godt av de grisete angrepene på Dukakis.

Alle er mot

Ingen innrømmer at de er tilhengere av denne formen for skittkasting og hvert fjerde år lover kandidatene at sånn skal det ikke bli denne gangen - men så klarer de ikke å holde seg i skinnet. Og velgerne sukker lettet ut. For de kan ikke fordra denne formen for valgkamp.

Problemet er at negative kampanjeinnslag virker.

Det sår tvil om en kandidats egnethet. Enkelte velgere kan begynne å tvile. Og husk: Valget i 2000 ble avgjort i Florida der George W. Bush fikk 537 flere stemmer enn Al Gore.

Video: Året det var så jevnt

Den 4. november kommer rundt regnet 130 millioner amerikanere til å avgi stemme - så jevnt som det er blitt bare må kandidatene tenke at alle monner drar. De stemmene som er vunnet på grunn av skitne triks veier like tungt som de mer ærbare, så når det røyner på tar ikke kandidatene sjansen på fair play. Det kan nemlig straffe seg!