Hopp til innhold
Analyse

«Det gode mennesket fra Rangoon»

Ikke sjelden intervjuer jeg politiske ledere som virker både sympatiske og harde på en og samme tid. Jeg tenker alltid at det er det harde som er kjernen i det mennesket. Unntaket er møtet med Aung San Suu Kyi.

Aung San Suu Kyi

Aung San Suu Kyi gav NRK ett av få intervjuer før valget. Det skjedde i den nye og noe uferdige hovedstaden Naypyidaw.

Foto: abyaw / frilans

I intervjuet er hun streng, irettesettende, rigid og politisk kantete. Hun sitter helt ytterst på stolen. Ryggen rett.

Hun sier det er fint at det er en klokke på veggen i hennes blikkretning. Da kan hun følge med på tiden.

Aung San Suu Kyi har satt av 20 minutter.

Jeg kan ikke se at hun ser på klokken. Blikket er festet rett på meg tvers igjennom hele intervjuet.

Det er hun som bedt meg komme. Jeg bør føle meg privilegert. Hun har et ønske om å rette en flengende kritikk mot det offisielle Norges blinde tillit til Myanmars tidligere militærdiktatorer. Igjennom norske venner har hun valgt NRK og meg. Intervjuet i august er ett av de meget få eksklusive intervjuene Aung San Suu Kyi har gitt i år. Hun leverer som lovet.

Den norske regjeringen utkommanderte en nå avgått statssekretær for å avvise kritikken og saken druknet i flyktningkrisen. Tre måneder senere er intervjuet viktig for meg av helt andre grunner.

Reisen inn til og rammen rundt intervjuet gav en ny og dypere forståelse av tid og rom i Myanmars politikk.

Søndag 8. november holdes det som skal være det første demokratiske valget i Myanmar på 25 år.

Odde og uferdig

I det passasjerflyet starter innflygningen mot den nye hovedstaden Naypyidaw lyser brede avenyer i symmetriske kvadrat opp igjennom kveldsmørket. Det lyssatte området dekker et areal stort nok til å huse en storby.

Illusjonen åpenbarer seg i drosjen på vei ifra flyplassen. Det er ingen mennesker her. I kvadratene mellom de brede gatene er det ingenting. Kun skyggefull tettvokst skog.

I luftrommet over Yangon to kvelder senere er det helt motsatt. Ikke mye lys, kun noen tynnes striper og spredte glimt synes ifra lufta over den gamle hovedstaden. I det jeg går ut av innenriksterminalen blir jeg møtt av ekte bylarm, trafikkork og folkeliv.

I intervjuet dagen før spør jeg Aung San Suu Kyi om den nye hovedstaden og hva den betyr for henne. Naypyidaw fremstår som odde, sier jeg.

– Jeg er enig, sier hun overraskende direkte.

– Jeg lever ikke her. Jeg er her kun for å delta i parlamentets sesjoner. Jeg bor i Rangoon. Det er i Rangoon jeg har levd. Det er der jeg har sittet i husarrest.

Aung San Suu Kyi bruker det gamle navnet på den gamle hovedstaden på samme måte som hun konsekvent sier Burma og ikke Myanmar.

Det kjennetegner mye av hennes tilnærming til alle endringer militærregimet og dets arvtagere har stått for.

parlamentsbygning i Naypyidaw

Parlamentsbygningen i Myanmars nye hovedstad Naypyidaw.

Foto: Ye Aung Thu / Afp

Uavhengighetens datter

Aung San Suu Kyis politiske prosjekt har to forankringer. Det ene er uavhengigheten i 1948 som hennes far general Aung San unnfanget, men aldri opplevde.

Han ble drept av politiske motstandere i et attentat i 1947.

Det andre er valget som hun vant i 1990, men som militærdiktatorene satte til side.

Alt annet som har skjedd er i beste fall noe ufullstendig som hun mener Myanmars generaler, også de som nå har skiftet til sivil drakt, må ta ansvar for.

Hvordan hun skal forvalte de forpliktelser og føringer som allerede er lagt for Myanmar har hun satt på vent til hun og hennes parti, Den Nasjonale Liga for Demokrati vinner makten.

Aung San Suu Kyi ser på fotografier og trykk av sin far.

Aung San Suu Kyi ser på fotografier og trykk av sin far.

Foto: abyaw / frilans

Dette gjør henne sårbar for kritikk.

At hun ikke er konstruktiv. At hun ikke er opptatt av politikken som nå utformes i Myanmar og detaljene om hvordan landet skal utvikles videre.

At hun kun er opptatt av å bli president.

Makten får den som mestrer det store bildet

At å vinne makten har første prioritet har gjort at hun har gjort noen harde og taktiske, men politisk ukorrekte valg.

Den Nasjonale Liga for Demokrati har ikke nominert en eneste muslim på sine lister til parlamentet.

Mange muslimer vil uansett stemme på henne.

Aung San Suu Kyi har videre vært unnfallen i forsvaret av rettighetene til den mest forfulgte av de muslimske minoritetene, Rohingyaene.

De er i stor grad statsløse og uten stemmerett i valget. Valget handler om ikke å støte ifra seg de som tilhører den buddhistiske majoriteten. Det er hos dem seieren ligger.

Flere gamle demokratiforkjempere har ønsket seg en større rolle i valgkampen. Mange i hennes eget parti føler seg forbigått og kneblet. De er ikke blitt møtt med forståelse. Det blir ikke noe rettslig oppgjør med militærjuntaens tortur og undertrykkelse.

I stedet har hun varslet at hennes regjering vil være en regjering for nasjonal forsoning. Dette er det eneste kompromisset hun har uttalt før valget, men gitt hennes lands politiske historie er det et ekstremt krevende og omstridt kompromiss.

Ikke trenede politikere

I Myanmar er det få trenede politikere.

I Aung San Suu Kyis parti er mange av de fremste medlemmene hardnete idealister etter år i brutal opposisjon. Det er opplagt at tidligere militærdiktatorer ikke er trenede demokrater, men det er like sant at Myanmars demokratiforkjempere heller ikke har erfaring med utøvelse av makt i et demokrati.

Dette er en annen grunn til Aung San Su Kyis forståelse av at forsoning er nødvending.

Hun vet at hun er nødt til å finne de beste og mest samarbeidsvillige fra begge sider om hun skal klare å velge ut og overse en styringsdyktige regjering etter valget.

Aung San Suu Kyi tar i mot blomster i fra velgere

Aung San Suu Kyi tar imot blomster fra velgere.

Foto: ROMEO GACAD / Afp

Hevet over grunnloven

Aung San Suu Kyis plan er å lede nasjonen uavhengig av grunnloven ifra 2008. Grunnloven som hindrer henne i bli president fordi hennes sønner er britiske statsborgere.

Hun spiller på at hennes lederskap vil være et uttrykk den reelle en folkviljen. Noe ekte demokratisk hevet over absurde paragrafer konstruert av uniformerte menn for å holde henne unna makten.

Hun vil ifra sin posisjon som leder for valgets seirende parti innta rollen som den neste regjeringens og den neste presidentens beskytter. Hun vil styre de nominasjoner og valg som det neste parlamentet gjør.

Den neste presidenten vil være president fordi hun eller han er Aung San Suu Kyis valg.

I denne situasjonen må Aung San Suu Kyi sitte ytterst på stolen og hun må være streng. Ikke i et en eneste øyeblikk i det offentlig rom må hun fremstå for sine motstandere som hvilende eller svak.

 Aung San Suu Kyi besøkte et valglokale i hjemdistriktet Kawhmu

Aung San Suu Kyi besøkte et valglokale i hjemdistriktet Kawhmu

Foto: Soe Zeya Tun / Reuters

Hard i offentligheten

I det kameraet slås av forstår jeg at strengheten er blitt holdt oppe av en intens konsentrasjon. Den litt mer private personen jeg blir kjent med i noen korte minutter etter de offisielle avsatte 20 minuttene fremstår som uanstrengt og genuint snill.

Hun kommanderer ikke sine medarbeidere rundt. Hun er sliten, men avslappet. Tar seg tid til å snakke med de to lokale hjelperne som følger meg.

De ønsker et bilde sammen med henne og hun kommer ut av kontoret en ekstra gang for å la dem ta dette fotoet.

Det er i det offentlig rom Aung San Suu Kyi skal styre og her gjør hun seg hard og uangripelig. I det mellommenneskelig er hun mild og tilgjengelig.

Det er i det mellommenneskelige hun vinner valget.

Det er det gode som er kjernen i dette hardnete mennesket ifra Rangoon.

SISTE NYTT

Siste nytt