Usikkerheten sprer seg om Hellas

Sent formiddag i dag, mandag, ble det klart at regjeringspartiene, konservative Nytt Demokrati og sosialdemokratiske Pasok, ikke klarte å få valgt tidligere EU-kommissær Stavros Dimas til landets president.

Han var uten motkandidat og trengte 180 stemmer i den tredje avstemningsrunden for å bli landets nye statsoverhode, men Dimas samlet nok en gang kun 168 stemmer – 12 for lite – under avstemningen.

• Les: Greske parlamentet mislyktes nok en gang

Kommentator i Aftenposten Ola Storeng, som lenge har fulgt gresk politikk, forteller at avstemningen var ren og skjær maktpolitikk.

– Det var ikke presidentvalget, presidentkandidaten eller hvem som skulle bli president det dreide seg om. Men at opposisjonen ønsket nyvalg, sier Ola Storeng til Dagsnytt Atten.

– Det venstreorienterte opposisjonspartiet Syriza – som er misfornøyd med det meste – har lenge forsøkt å få til et nyvalg. Syriza ble største greske parti ved valget til Europaparlamentet i mai og har siden den gang og ganske aggressivt forsøkt å presse frem et nytt valg.

– Nå har partiet brukt en spesiell grunnlovsbestemmelse knyttet til valg av president til å tvinge frem dette, forklarte Ola Storeng i Dagsnytt Atten.

Syriza fikk med seg det tidligere regjeringspartiet Demokratiske Venstre og det høyreorienterte partiet Uavhengige grekere, som har vært støttepartier for regjeringen, i spillet om nyvalg.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

Økonomisk usikkerhet

Kursene på den børsen i Aten sank 11 prosent etter at avstemningsresultatet var klart, mens rentene på greske statsobligasjoner steg med 9 prosent. Også børsene og rentene i andre eurokriseland som Italia og Spania fikk en gresk reaksjon.

For det som skaper stor usikkerhet både i Aten, Roma og Madrid pluss Brussel, er de greske meningsmålingene. I tet ligger nemlig Syriza, som er sterkt imot spare- og reformpolitikken som Hellas er pålagt.

EU, Den europeiske sentralbanken og Det internasjonale pengefondet (IMF) har sprøytet inn 240 milliarder euro i den greske økonomien for å hindre at landet går konkurs.

Bak lå frykten for at Italia, Spania og Portugal og fellesvalutaen euroen skulle bli med i fallet.

I bytte for kriselånene har de internasjonale långiverne forlangt reformer av den greske økonomien og kraftig kutt av offentlige utgifter. Men den økonomiske hestekuren har vært svært upopulær blant greske velgere og politikere.

• Les: Hellas lammet av storstreik

Slutten på sparetiden

– En valgseier vil bety slutten på budsjettkutt, påtvungne økonomiske reformer og trange sparetider. Med folkets vilje vil sparepakkene snart være historie, sa lederen for Syriza Alexis Tsipras etter at nyvalget var sikret.

Tsipras har lovet å reversere de økonomiske reformene, blant annet vil han heve pensjoner og minstelønnen igjen, stoppe oppsigelsene av offentlig ansatte, stanse salget av statlig eiendom og bruke offentlige penger for å skape 300.000 nye arbeidsplasser.

Dessuten krever han reforhandlinger med EU og IMF om lånevilkårene landet har og sletting av store deler av kriselånsgjelden.

– Konflikten man ser mellom EU og IMF på den ene siden og Syriza – som kan komme i regjeringsposisjon – på den andre siden, bringer tankene tilbake til eurokrisen, sier Ola Storeng.

– Syriza krever en radikal nedskrivning av gjelden, at renten settes nær null og at avdragstiden blir nærmest uendelig, dette minner sterkt om hvor man var i 2010, 2011 og 2012, sier han.

Det venstreorienterte partiet forfektet tidligere at Hellas burde kvitte seg med «euroåket» og gjeninnføre en egen nasjonal valuta, men har på dette punktet moderert seg og er nå på linje med flertallet av velgerne.

– Syriza sier de vil at Hellas skal bli innenfor euroen, men de vil ikke akseptere vilkårene som EU setter for at landet skal kunne forbli i eurosamarbeidet, sier Storeng.

• Les: Storsvindel avdekket i Hellas: – Ett av de største bedrageriene noensinne

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Tungt å holde løftene

Sittende statsminister Samaras har flere ganger erfart at reforhandlinger med långivertroikaen ikke er så enkelt som hans politiske motstander hevder.

Selv om regjeringen har foretatt store budsjettkutt og gjennomført krevede og krevende reformer, har landet likevel ikke oppnådd lettelser fra kreditorene, slik Samaras lovet velgerne å prøve å få til.

Samaras sa tidligere i høst at Hellas lå an til å kunne avslutte det økonomiske hjelpeprogrammet i løpet av 2014, 18 måneder før tiden, men i stedet har statsministeren måttet sikre to måneders utsettelse av en planlagt tilbakebetaling og 7 nye milliarder euro i lån.

– Uttalelsen var i verste fall en bløff, i beste fall en illusjon. Men den viser hvor tungt det er å sitte i regjeringsposisjon i Hellas, selv for en politiker som nærmest har gjort det til sin livsoppgave å holde avtalene med EU og IMF, sier Aftenposten-kommentatoren.

Men pilene i gresk økonomi peker i det minste rett vei før første gang på flere år, og mange er redde for at den positive utviklingen skal stanse på grunn av politisk kaos og usikkerhet.

• Les: Hellas fikk lån i pengemarkedet

Kamelspising i vente

Det internasjonale pengefondet kunngjorde i ettermiddag at det setter resten av den økonomiske hjelpepakken på vent inntil det blir klart hvem som skal styre Hellas videre.

Landet har penger til å klare seg ut februar måned, men må da ha påfyll for å holde seg flytende.

Selv ikke partileder Tsipras vil klare å trylle frem penger.

– Tsipras vil måtte spise mange kameler, hvis han og partiet kommer i regjering. Han har gitt så mange løfter, om høyere lønninger, høyere pensjoner og reversering av mange av sparetiltakene, som han ikke har penger til, sier Ola Storeng.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

EU advarer – men kan presses

Gitt at bitterheten blant grekerne er stor spesielt overfor Tyskland og EU-systemet, er europeiske ledere forsiktig med å blande seg inn i gresk politikk. Likevel retter den tyske finansministeren Wolfgang Schäuble en advarende pekefinger mot landet.

Schäuble er klar på at Hellas uansett regjering må stå ved inngåtte avtaler og forpliktelser.

– De tøffe reformene gir resultater, det finnes ikke noe alternativ til den veien som er påbegynt, heter det fra den tyske utenriksministeren. Han minner om at Hellas fortsatt er i et gjeldsuføre.

Samme budskap kommer fra EUs økonomikommissær Pierre Moscovici.

Innad i EU eksisterer det en frykt for at hvis man åpner for å minske kravene til ett land, vil flere – som Italia, Spania og Portugal – presse på for det samme og den økonomiske kriseballen kan risikere å begynne å rulle igjen.

– Så, jeg tror det blir forhandlinger om gjeldslette for Hellas. For EU og statsminister Samaras har delt en felles løgn om at det vil være mulig for Hellas å betjene kjempegjelden landet har.

– Men gjelden er nå 50 prosent høyere enn da krisen startet i 2010, sett i forhold til landets inntekter. Og den gangen ble den gjelden sett på som uholdbar, forklarer Storeng.

– Problemet er at det har blitt politisk vanskeligere og vanskeligere i Nord-Europa, spesielt i Tyskland, å ettergi gjeld, legger han til.

• Les også: – Vi reddet bankene, men kan ha mistet en generasjon

Det kan derfor synes enklere å la Hellas forlate eurosamarbeidet. Men det betyr også at landet vil være overlatt til seg selv. Landet har per nå ikke finanser til å tilbakebetale de enorme kriselånene eller overholde andre finansielle forpliktelser. Det i praksis betyr konkurs, med de tapene det medfører for långivere og investorer. I tillegg kommer smitteeffekten på andre euroland som sliter.

– Jeg tror frykten for at eurokrisen kan komme tilbake, gjør at vi får se et pokerspill fremover. Hellas har i forhandlingene med EU ikke annet å fare med enn å true med å gå ut av eurosamarbeidet. Det er noe Tyskland også frykter, fordi konsekvensene er vanskelige å overskue.

– Så det vi nå ser, er en sammenkobling av 25 prosent arbeidsledighet i Sør-Europa med denne finansielle siden – hva er kravene for å forbli i eurosamarbeidet? sier Storeng.