USA utvider sin rolle i Afghanistan

USAs rolle blir dermed mer offensiv enn det som tidligere har vært bestemt, skriver New York Times.

• Les: Afghanistan lar amerikanske styrker få bli

Kan delta i kamper

Ordren har blitt signert i løpet av de siste ukene og gir amerikanske styrker mulighet til å delta og bidra i direkte kamphandlinger ytterligere ett år.

I mai lovet Obama at alle de amerikanske styrkene skulle trekkes ut og at kun 9800 soldater skulle være igjen for å lære opp afghanske soldater og jakte «restene av Al Qaida».

• Les: Afghanerne må fikse freden selv

Nå har myndighetene i Washington forandret politikken.

Situasjonen i Afghanistan har gått fra vondt til verre de siste årene og spesielt hovedstaden Kabul har vært rammet av mange selvmordsangrep. De har ofte vært rettet mot de amerikanske styrkene som har vært i landet siden 2001.

• Les: Aldri før har det blitt produsert mer opium i Afghanistan

Lært av Irak

Ifølge New York Times er Obamas siste avgjørelse basert på lærdommen de har trukket fra Irak, der amerikanske styrker trakk seg ut i 2011 med det resultat at landet utviklet en voldsspiral som det siste året har ført til en borgerkrig der Den islamske stat (IS) truer med å innta hovedstaden Bagdad.

I oktober forlot amerikanske og britiske styrker Helmand-provinsen der flere sivile har blitt drept i år enn noe annet år siden de vestlige styrkene inntok landet. Nå står Taliban sterkere enn noensinne i området, og opiumsproduksjonen har aldri vært større.

Den uavhengige organisasjonen Afghan Analysts Network (AAA) tegnet tidligere i høst et dystert bilde av utviklingen i Helmand og dokumenterte hvordan amerikanske styrker bidro til at Taliban festet grepet.

Ifølge AAA holdt Talibans såkalte skyggeguvernør i Helmand, mulla Abdul Qayum, på å skifte side i 2010.

Etter måneder med hemmelige forhandlinger med afghanske og britiske utsendinger, bombet imidlertid amerikanerne Qayums følge, noe som ikke uventet satte en strek for forhandlingene.

Urolig

AAA viser videre hvordan britene unnlot å bruke bistandsprosjekter som belønning for Taliban-kommandanter som la ned våpnene, noe som fikk dem til å gripe til våpen igjen.

– Selv om den internasjonale koalisjonen offentlig hevdet at krigen i Afghanistan bare kunne løses politisk, ble militære hensyn alltid satt foran, konkluderer AAA.

– Det stemmer at utryggheten fortsatt rår i Helmand, medgir øverstkommanderende for de afghanske styrkene i provinsen, generalmajor Sayed Malok.

NATO-styrken avslutter sitt oppdrag i landet neste måned og trekker seg ut, men rundt 12.500 soldater vil bli igjen for å støtte den afghanske hæren og politiet.